Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid som skrives til slutt i masterprogrammet, og som bygger videre på og utvider kunnskapen som studentene har tilegnet seg gjennom tidligere avlagte emner i programmet.

Arbeidet med masteroppgaven er normert til om lag 800 arbeidstimer. Oppgaven kan skrives individuelt eller i par. Arbeidsmengde og omfang skal stå i forhold til antall personer som er involvert. Oppgaven vil normalt være på om lag 40-70 sider.

Arbeidet med masteroppgaven gjennomføres over to semestre og har følgende organisering:

• Før første samling leverer studentene et kort forslag til mulig tema og problemstilling for masteroppgaven, inkludert foreløpige refleksjoner omkring datainnsamling og metodevalg.
• Første samling er et tre dagers seminar (august/september) i Bergen der studentene får undervisning i metode, forskningsdesign og forskningsetikk. I tillegg velges samarbeidspartner dersom masteroppgaven skal skrives i par.
• Etter første samling utarbeider studentene en prosjektskisse som sendes til emneansvarlig for godkjenning og for tildeling av veileder. Studentene blir tildelt en veileder fra et relevant fagmiljø. Det tilstrebes en tilnærmet lik fordeling av masteroppgaver til veiledning mellom de ulike fagmiljøene ved UiB og NHH som samarbeider om fellesgraden. Ved tildeling av veileder vil det bli foretatt en faglig vurdering basert på prosjektskisse som utarbeides i etterkant av første samling, samt tilgjengelige veiledningsressurser ved de ulike institusjonene.
• Den andre samlingen (november/desember) foregår i Oslo og organiseres som et todagers seminar der skal studentene presentere prosjektskissene sine og gi tilbakemeldinger til hverandre. Seminaret vil bli moderert av én eller flere fagpersoner.
• Den tredje og siste samlingen (februar/mars) foregår i Bergen og organiseres som et todagers seminar der studentene presenterer utkast til egen oppgave, presenterer forberedte kommentarer til andre studenter sin oppgave og diskuterer presentasjonene i grupper. Seminaret vil bli moderert av én eller flere fagpersoner.
• Mellom samlingene blir det lagt opp til individuell veiledning. Veiledning foregår normalt digitalt eller i tilknytning til samlingene. Tidspunkt for veiledning avtales individuelt. Det er satt av om lag 20 veiledningstimer per student per masteroppgave.
• Det forventes at studentene deltar på alle undervisningsaktiviteter. I tillegg forventes det at studentene forbereder seg til samlinger ved å forberede muntlige presentasjoner, lese pensumlitteratur og andre studenter sine tekster.

Den skriftlige masteroppgaven blir vurdert av to sensorer.

Ved gruppeinnlevering vurderes besvarelsen samlet.

Du må ha fullført og bestått fire av emnene (på til sammen 60 studiepoeng) som inngår i masterprogrammet. Du må også ha avlagt minst ett emne ved den institusjonen søker vil avlegge masteroppgaven ved.

I tillegg kreves:

• Bachelorgrad
• Cand.mag.-grad
• Annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang
• Utdanning som i samsvar med § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med nevnte grader eller utdanningsløp

I spesielle tilfeller kan andre dokumenterte kvalifikasjoner vurderes som helt eller delvis likeverdig med eventuelle mangler i utdanningsløpene nevnt overfor.

Kandidaten skal ved avsluttet emne ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har spesialisert innsikt i et avgrenset tema relatert til komplekse samfunnsutfordringer som stats- og forvaltningsapparatet skal bidra til å løse
• har inngående kunnskap om sentrale begreper og vitenskapelige teorier og metoder som er relevante for temaet og problemstillingen for masteroppgaven

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere en presis og forskbar problemstilling, og utarbeide egne planer for forskning på et vitenskapelig nivå
• kan gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskingsetiske normer
• kan anvende relevante teorier og metoder på en selvstendig måte
• kan samle inn, systematisere, analysere og presentere data på en nøyaktig og oversiktlig måte for å komme frem til gode faglige løsninger på komplekse problemstillinger innen offentlig forvaltning

 Generell kompetanse 

Kandidaten

• kan reflektere over forskningsetiske spørsmål og styrker og svakheter knyttet til datainnsamling og forskningsmetoder
• kan knytte forskningsbasert kunnskap til egen erfaring fra arbeid innen offentlig forvaltning og vurdere relevansen for utviklingsarbeid i egen organisasjon
• kan presentere vitenskapelige teorier og metoder på en enkel og oversiktlig måte, både skriftlig og muntlig