Børsprosjektet

Børsprosjektet

Børsdatabasen er en kilde til finansielle markedsdata på Norges Handelshøyskole. Databasen er åpen for studenter og ansatte ved høyskolen.

AMADEUS

Gjennom Amadeus vil man få tilgang til følgende markedsdata:

  • Daglige- og månedlige aksjekurser for selskaper notert på Oslo Børs fra 1980 til idag.
  • Kurser for aksjeindekser som er notert på Oslo Børs fra 1983 til idag.
  • Obligasjonspriser og indekser notert på Oslo Børs.
  • Regnskapstall knyttet til aksjene som er notert på Oslo Børs freim til 2011.
  • Future/forward og opsjonspriser.
  • Daglig priser (NAV) for alle fond registrert hos Oslo Børs.
  • Mulighet for å eksportere tallene til csv-filer som kan leses av Excel og annen programvare.

Vi har også data på pressemeldinger som er lagt ut på Newsweb.no, men disse kan ikke lastes ned via Amadeus på nåværende tidspunkt. Skriv en e-post til for.bors@nhh.no hvis du vil benytte disse dataene. 

Børsprosjektet

Kontakt

E-post
for.bors@nhh.no

Amadeus 2.0

Amadeus 2.0 er dagens løsning for uthenting av markedsdata fra Børsprosjektets database. Klienten kan installeres på alle skolens pc-er. Private pc-er kan også benyttes så lenge en befinner seg på skolens nettverk eller via VPN.

Klienten bør helst installeres fra Internet Explorer, og .NET Framework 2.0 er en forutsetning for at klient kan kjøre. Dagens versjon fungerer dessverre bare på Windows.

NB: Registrering påkrevd!

Last ned Amadeus 2.0

Data for the second half of 2017 is now available.

  • Historie om Børsprosjektet

    Historie om Børsprosjektet

    Helt siden tidlig på 1980-tallet har Børsdatabasen ved Norges Handelshøyskole vært en av skolens viktigste interne kilder til markedsdata. Med kursserier helt tilbake til 1967 har databasen fremdeles en viktig rolle i finansmiljøet på høyskolen og både studenter og ansatte benytter seg flittig av de over en million kursene som databasen inneholder. I det følgende vil vi gi et lite innblikk i databasens historie.

    BAKGRUNN

    Tidlig på 80-tallet gjennomgikk både norsk og internasjonal finanssektor store omveltninger. Deregulering, bransjeblanding, verdipapirisering , trading og risikostyring krevde opprusting og profesjonalisering av det norske finansmiljøet og Norges Handelshøyskole, med Thore Johnsen i spissen, ønskte å være en del av denne utviklingen. Ved siden av styrking av kurstilbudet innen finans og nærmere samarbeid med ledende norske bank- og forsikringsselskaper var etablering av Børsdatabasen et prioritert satsningsområde.

    Tanken bak Børsdatabasen var å utvikle en større norsk finansdatabase som skulle sikre god adgang til markedsdata i finansiell forskning og undervisning. Databasen var opprinnelig et samarbeid med Bedriftsøkonomisk institutt og inneholdt sammenhengende kursserier for norske Børsnoterte selskaper tilbake til 1967 (ukentlige data frem til 1984, daglige etter 1984). Gjennom et betydelig detektivarbeid ble det samlet inn opplysninger som muliggjorde justering av kursene for utbytte og ulike typer utvanninger i hele perioden. Den enestående lengden på kursserien og det faktum at databasen på denne tiden også inneholdt løpende renteserier for obligasjons- og pengemarkedet gjorde databasen enestående i Norge.

    UTVIKLINGEN PÅ 80- OG 90- TALLET

    De første årene ble tilgang til Børsdatabasen gitt gjennom høyskolens stormaskin. En del aksjeanalyseverktøy ble utviklet og gjort tilgjengelig og planene for videre utvikling var store.

    Selv om grunndataene var de samme ble tilbudet av attraktive analyser betydelig utvidet utover 90-tallet og abonnementsordninger mot en rekke forsknings- og finansinstitusjoner ble etablert. Databasen ble også oppdatert nærmest daglig og et nytt brukergrensesnitt, skrevet i Fortran på VAX, gjorde databasen tilgjengelig også for personer med lite datakunnskap.

    NYE LØSNINGER

    Etter en periode med lite aktivitet ble en snuoperasjon startet i 2001. Alle de tidligere løsningene ble forkastet og med blanke ark ble en ny løsning programmert. Løsningen baserte seg på Visual Basic programmeringsspråk mot en Microsoft SQL server database. Valget var regnet for å være en fremtidsrettet løsning som kunne støtte seg på høyskolens IT-kunnskaper på dette området.

    I 2002 ble data fra Børsprosjektet for første gang tilgjengelig via Internett. Å velge en slik løsning var naturlig med tanke på den teknologiske utviklingen og i tillegg gav den brukerne mye større fleksibilitet med tanke på hvor data kunne hentes ut. Tanken var også at løsningen skulle legge mindre arbeidspress på prosjektets ansatte, men forløpig har programmeringsarbeid i forbindelse med etablering av tjenestene gjort at vi ikke har fått høstet gevinsten av dette.

    Etter en vellykket prøveperiode ble utvikling av en mer robust internettløsning påbegynt våren 2003. Samtidig ble det også satt inn mer ressurser for å forbedre datakvaliteten og dokumenteringen av prosjektet.

    KILDER

    • ”Høyskolens svar på finansmarkedenes ”Big Bang”. Thore Johnsen. NHH Silhuetten nr 2, 1987
    • Amadeus Brukerveiledning (1994). Dag Bjørndal, Rune L. Kleiberg og Ole Jacob Wold
    • "Aksjekurser og regnskapsdata ved kapitalutvideler". Thore Johnsen, 1983
  • Finansordbok

    Finansordbok

    Aksjekapital
    Den delen av finansieringen av et selskap som stammer fra aksje- investorene. Merk at aksjekapital ikke er det samme som markedsverdi.
    Antall aksjer
    Antall utestående aksjer i et selskap
    Beta
    Beta er et måltall for hvor mye aksjens avkastning svinger i forhold til markedets avkastning. Beta under 1 betyr at aksjekursen svinger mindre enn markedet og større enn 1 mer enn markedet.
    Dividende, Utbytte
    Penger som blir returnert fra et selskap til investorene. Dividendeutbetaling skjer typisk en gang i året.
    Emisjon
    Et selskap henter kapital ved å selge nye aksjer i markedet. I en rettet emisjon vil bare noen utvalgte investorer ha mulighet å delta. Fortrinnsrettsemisjon gir eksisterende aksjonærer fortrinnsrett til å tegne. Hvis dette skjer til underpris må aksjekursene justeres.
    Fisjon
    Deler av et selskap blir skilt ut som et nytt selskap. Aksjonærene i det gamle selskapet får ofte betaling i form av aksjer i det utfisjonerte selskapet.
    Fondsemisjon
    Et selskap øker aksjekapitalen ved å overføre kapital fra ulike egenkapitalfond til aksjekapital. Med andre ord økes aksjekapitalen uten at mer penger blir betalt inn.
    Fusjon
    To selskap slår seg sammen.
    ISIN-nr eller VP-nr
    International Sequrity Identification Number. (Verdipapirnr) Et (internasjonalt) unikt nummer som blir tilordnet alle verdipapir. I Norge er det Verdipapirsentralen som tildeler verdipapirnummer.
    Konverterte aksjer
    Konvertert i forbindelse med konvertibelt obligasjonslån og som regel ikke berettiget til fullt utbytte.
    Oppkjøp
    Et selskap kjøper et annet selskap mot betaling eller aksjer i det nye selskapet.
    Pålydende verdi
    Aksjekapital pr. aksje, dvs. aksjekapital delt på antall aksjer.
    Splitt
    Aksjen deles eller slåes sammen med andre aksjer slik at man får nytt antall aksjer og nytt pålydende. Aksjekapitalen (antall aksjer multiplisert med pålydende) vil være det samme.
    Tegningsrett
    Gir innehaveren rett til på et fremtidig tidspunkt å kreve utstedt aksjer i selskapet til en på forhånd fastsatt pris. I forbindelse med emisjoner noteres gjerne tegningsrettene en kort periode før emisjonen avsluttes.
    Ticker
    Forkortelse som brukes for å identifisere et selskap på børsen. På et gitt tidspunkt kan ingen selskap ha samme symbol. Ett år etter at et selskap strykes fra notering kan imidlertid et nytt selskap bruke det samme symbolet på nytt. Hvis et selskap har flere instrument/aksjeklasser notert legges ofte en bokstav til på slutten av tickeren. Noen av de vanligste er: B-aksjer: B, konverterte aksjer: K, nye aksjer: N, tegningsretter: T,S, L, frittstående tegningsretter: J.
    Utbytteaksjer
    Kapital blir returnert til investorene i form av aksjer i stedet for kontanter.
    Volatilitet
    Graden av svingninger i aksjekursen. Måles gjerne med standardavvik.
    Volum
    Antall omsatte aksjer innen et gitt tidsintervall. Det vil si antall aksjer som har skiftet eier.
    Warrant
    En warrant gir innehaveren rett til å kjøpe et bestemt antall aksjer på et bestemt tidspunkt til en bestemt pris. I prinsippet er det samme som en opsjon med den forskjellen at opsjoner er på eksisterende aksjer.
    Justert kurs
    En kurs som tar høyde for at noen endringer i kursen ikke gir endring i verdien for investor. Tallverdien av de justerte kursene har ingen verdi i seg selv, men ved beregning av avkastning bør man ta utgangspunkt i justerte kurser for å måle investors reelle verdiendring. Justeringene skjer bakover i tid slik at den siste justerte kursen til en hver tid er identisk med den nominelle kursen. Kursene justeres for dividende, splitter og hendelser som medfører utvanning av eksisterende aksjonærer, f.eks. i forbindelse med en emisjon.
    Justeringsfaktor
    En faktor som man multipliserer med den nominelle kursen for å finne den justerte kursen. En splitt i forholdet 2:1 vil gi en justeringsfaktor på 0,5.
    Nominell kurs, ujustert kurs
    De kursene som faktisk blir betalt på børsen.
    Interpolert kurs
    Dersom det ikke finnes en kursregistrering for en dag, vil kursen denne dagen bli beregnet til gjennomsnittet av kursene dagen før og dagen etter.
    Kjøper
    Den høyeste kursen noen er villig til å betale for en aksje.
    Selger
    Den laveste kursen noen er villig til å selge en aksje for.
    Første
    Den første omsatte kursen
    Siste
    Den siste omsatte kursen
    Høy
    Den høyeste omsatte kursen
    Lav
    Den laveste omsatte kursen