100 år med økonomiutdanning
Det gikk nesten 20 år fra Stortinget vedtok å etablere NHH til undervisningen startet.
Den 1. juni 1917 var Stortinget samlet til møte. Ti små og store saker sto på dagsorden - bevilgninger og tilskudd til jernbanen og dampskipsfarten, opptakelse av statslån og avgift på sirup - når det ble brukt i drops.
Som sak nummer tre hadde Stortinget til behandling et forslag om å opprette en handelshøyskole i Bergen og samtidig bevilge 50.000 kroner til å starte byggearbeidene.
Saken førte ikke til stor debatt. Saksordføreren, Carl Geelmuyden fra Bergen, tidligere ordfører i byen og rektor ved Tanks skole, bifalt naturlig nok innstillingen.
Brikkene falt på plass
Det samme gjorde Jørgen Blydt, også han innvalgt fra Bergen (Sandviken krets) og profilert forretningsmann i byen. Kun to andre grep ordet; representantene Lykke fra Trondheim og Rustad fra Kristiania. At også disse bifalt innstillingen, var kanskje ikke forventet. Årsaken var nok først og fremst at diskusjonen om lokaliseringen hadde pågått en tid.
Da Stortinget gjorde sitt formelle vedtak, var brikkene alt falt på plass. Ikke minst skyldtes det en vellykket mobilisering for Bergens kandidatur.
Veien frem mot stortingsvedtaket hadde vært lang. Handelshøyskoler vokste gradvis frem i Europa og i USA helt på slutten av 1800-tallet, og særlig handelsstanden hadde lenge argumentert for at også Norge måtte bli med på den internasjonale trenden.
Men det var også et nasjonalt siktemål å styrke høyere utdanning i Norge. Vi hadde vårt universitet i Kristiania, etablert i 1813, men manglet mer profesjonsrettede utdanninger. Norges landbrukshøgskole ble etablert i 1897. Norges Tekniske Høyskole ble etablert i Trondheim i 1910.
Vellykket nasjonal kampanje
I 1909 satt Den Norske Handelsstands Fællesforening ned en komité for å lage en plan for etablering av en handelshøyskole i Norge. Innstillingen var klar i 1916. Den ga ingen anbefaling om hvor en slik skole skulle ligge. Det gjorde derimot den neste utredningen som ble laget, og som kom som et resultat av flere års innsats fra Bergens forretningsstand anført av Kristofer Lehmkuhl.
Allerede ved etableringen av Bergen Handelsgymnasium i 1904 ble nemlig ideen sådd om en høyere utdanningsinstitusjon i byen. Ideen ble holdt levende, og parallelt med arbeidet nasjonalt tok Lehmkuhl og hans kolleger i Bergen initiativ til en lokal forening for å fremme Bergens kandidatur.
I 1916 ble Foreningen til opprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen stiftet. Det ble drevet en intens og vellykket nasjonal kampanje for å skape støtte for saken, som femti fremstående forretningsmenn og politikere fra hele landet stilte seg bak. Foreningen laget en fyldig utredning, som ble sendt til Handelsdepartementet som da også utredet saken.
To betingelser
27. april 1917 forelå Stortingsproposisjon nr. 99 der sågar utredningen fra Bergen var tatt inn som et vedlegg og derved gitt et offisielt preg. Ifølge departementets innstilling burde skolen plasseres «i et av de forretningscentra, hvor næringslivet utfolder sig sterkest og i de rikeste variationer. Og der vil da neppe kunne bli spørsmaal om andre byer end Kristiania og Bergen». Kanskje var det ikke til å forundres over at det endelige valget falt på Bergen.
At Trondheim muligens manglet et «pulserende forretningsliv», var neppe hovedårsaken til at byen ikke var med i sluttkampen om å få handelshøyskolen. Den dreiet seg i stedet om at byen allerede hadde fått en høyskole. Nå sto en annen by for tur, og departement og Storting argumenterte den gang, som nå, for å styrke utdanningstilbudene utenfor hovedstaden.
Handelsdepartementet og Stortinget satte to betingelser for opprettelsen av skolen. Begge hadde med økonomi å gjøre. For det første ble det forutsatt at Bergen kommune stilte gratis tomt til disposisjon «paa et passende sted inden Bergen bys grenser». For det andre ble det forutsatt at Foreningen til opprettelse av Norges Handelshøiskole skjenket skolen et fond på minst 500.000 kroner som delvis skulle gå til å dekke skolens driftsutgifter. Dette var et betydelig beløp, om lag 20 millioner kroner etter dagens verdi.
Det var altså snakk om et spleiselag som skulle vise seg å bli nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. Utsiktene i 1917 var nemlig ikke lyse for at vedtaket ville bli iverksatt umiddelbart. Statsråd Kristian Friis Petersen avsluttet behandlingen av saken i Stortinget denne junikvelden med følgende bemerkning: «Jeg haaber, at det ikke vil gaa saa svært lang tid, før vi kan begynde med de forberedende arbeider for alvor; men det er en selvfølge, at som tiderne nu er vil det ta en del aar, før vi kan vente at se skolen bygget».
et tyngdepunkt
Hans spådom skulle vise seg å bli korrekt: Norges Handelshøyskole ble først åpnet i 1936 (i leide lokaler på Nygårdshøyden). Et nybygg (i Breiviken) var ikke klart før i 1963. De kommunale bevilgningene lot vente på seg. En stor tomt i Breiviken var riktignok stilt til disposisjon av skipsreder Haakon Wallem og konsul Thv. Halvorsen alt i 1918, og i 1921 ble det utlyst arkitektkonkurranse.
Men det hjalp lite da også de statlige bevilgningene uteble, først som følge av verdenskrigen, og så utover i de økonomisk turbulente 1920-årene.
Da Stortinget 1. juni 1917 behandlet innstillingen om opprettelsen av en handelshøyskole i Bergen, ble det argumentert visjonært for den nasjonale betydningen en slik utdanning ville få. Et samstemt Storting mente at Bergen var det rette stedsvalget, og at byen derved også påtok seg et nasjonalt ansvar.
Trønderen Ivar Lykke sa det slik i debatten: «Jeg er ogsaa overbevist om, at Bergens forretningsstand vil vite, hvilke forpligtelser den her har paatat sig, og at den vil verne om denne høiskole og vaake over den, saa at den tilfulde vil kunne opfylde de forventninger, man nærer til den.»
På en jubileumsdag får vi samstemme i et slikt utsagn. Etter en meget langdryg etableringsfase, har skolen befestet sin posisjon som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innen økonomisk utdanning og forskning.
Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 31. mai.