Finner løgnere i laben
Ekstreme løgnere bruker lang tid på å ta beslutninger. De nøler på veien til en drøy løgn. Med øyesporing er de lett å spotte, ifølge et nytt lab-eksperiment som ble presentert denne uken.
– I studien viser ekstreme løgnere større beslutningskonflikter. De flytter blikket mellom ulike alternativer og det tar lang tid før de ender opp med et uærlig svar. De som opptrer uærlig bruker dobbelt så lang tid som de ærlige, sier PhD-student Catrine Jakobsen fra Universitetet i København.
Øyesporing
Jacobsen var denne uken en av de utvalgte, europeiske doktorgradsstudentene som fikk presentere sin studie på workshopen til ESA. Bertil Tungodden og forskerne ved The Choice Lab står i år bak ESA-konferansen for atferdsøkonomer i Europa. Nærmere 200 presentasjoner står på programmet fra onsdag til lørdag.
I studien om ærlighet og løgn, Stealing Diamonds – an eye-tracking study of (dis) honesty, bruker Jacobsen og medforfattere (se referanse) øyesporingsteknologi som kan registrere folks øyebevegelser mens de foretar valg.
Dette gjør det mulig å få tak i usikkerhet eller beslutningsstyrke i prosessen før beslutningen blir tatt. Og dermed: kunne avsløre om løgnere oppfører seg annerledes enn ærlige folk.
Løgn uten avsløringer
Annen forskning har tidligere vist at mennesker er elendige til å avsløre løgnere. Heller ikke avhørsspesialister, journalister eller psykologer kan finne ut hva som er sant eller løgn basert på en persons kroppsspråk og øyekontakt.
Men øyesporing registrerer ørsmå bevegelser som tar bare noen millisekunder og når den benyttes under kontrollerte eksperimenter i en lab, viser det seg å gi resultater.
– Øyesporing er svært nyttig for å kunne se hvordan vår beslutningsprosess foregår, sier Jacobsen. Hun jobber i skjæringspunktet psykologi, økonomi og nevrovitenskap.
Kartlegge blikkene
Øyesporing måler hvor blikket er festet og hvor lang tid øynene holder punktet, med stor grad av nøyaktighet.
Sin studie stilte Jacobsen og kollegene følgende spørsmål: Ved å bruke øyesporing, kan vi kartlegge hva som skjer før personen tar en beslutning om å lyge? Er det forskjell i øyebevegelsene på løgnere og ærlige folk?
– Ville forstå mer av moralske prosessen der folk er usikker på om de skal være uærlige, utdyper hun.
300 testet
Hypotesen var at antall ganger en deltaker flytter blikket mellom alternativer i en valgsituasjon reflekterer deres usikkerhet. De som kommer i konflikt med seg selv, bruker lenger tid enn andre. Denne hypotesen skulle vise seg å stemme svært godt.
I det første av to eksperimentet deltok 300 forsøkspersoner. Deltakerne visste ikke at de ble testet for hvor ærlige eller uærlige de var.
På den måten fikk forskerne et sannferdig bilde av hvordan de forholdt seg til lab-oppgaven.
Tjente penger på løgnen
Deltakerne trakk et tilfeldig kort fra en kortbunke og leverte det tilbake. De fikk så et spørsmål om hvilken kortfarge de hadde trukket. De ulike kortene ga deltakerne mulighet for ulik belønning. Et ruterkort (diamond på engelsk) kunne – hvis de vant et lotteri – gi hele 500 DK, spar ga 100 og kløver ga 50 DK.
Respondentene kunne svare ærlig, eller de kunne lyge på seg et ruterkort, uten å bli avslørt. En «enkel» løgn ville gi lettjente penger.
Men selv for storløgnere er det ikke helt enkelt å ta uærlige valg. Studien viser at de flytter blikket fra kortfarge til kortfarge og bruker svært lang tid på å bestemme seg, sammenliknet med de ærlige.
Men de ender opp med «stealing diamonds», som Jacobsens tittel signaliserer.
Ekstreme løgnere
– Ekstreme løgnere viser ikke noe mønster i hva de ser på. «They are all over the place», forklarer Jacobsen.
Ærlige personer holder blikket festet på det moralsk riktige valget og de lyger bare i moderat omfang.
I studien så forskerne at det var en undergruppe blant løgnerne: noen svært bestemte løgnere. På samme måte var det en undergruppe av ærlige. Dette er personer som tar valg på en raskt og resolutt måte. Det vil si: De som ikke nøler med å ta beslutninger.
– Personene i to vidt forskjellige gruppene er ikke ute etter andre alternativer. De tviler ikke i sin sak. De er rett og slett ganske like i sine beslutningsprosesser. De vet hva de vil ha og de går for det. I valget mellom løgn og ærlighet, kommer de ikke i konflikt, men er sikre.
God til å lese folk?
Spørsmålet er om vi mennesker kan lære av øyesporingsteknologien. Catrine Jacobsen kommer selv fra psykologifaget og hadde god kjennskap til øyesporing før hun startet på «cheating»-studien.
Likevel, mener hun, ingen må tro at vi kan sjekke folks øyebevegelser og innbille oss at vi kan avsløre falskspillere og løgnere.
– Er du god til å lese folks øyne?
– Nei, ler hun, dette kan en maskin spore, ikke vi.
REFERANSE:
Stealing Diamonds – an eye-tracking study of (dis) honesty. En studie av Catrine Jacobsen, Universitetet i København, Toke Fosgaard, Universitetet i København og Chris Street, Universitetet i Huddersfield.