Robotene kommer

– Historien har lært oss at all teknologi vil bli standardisert, bli billigere og mer tilgjengelig for et langt større publikum, skriver professor Tor W. Andreassen i denne kronikken. Foto: Pixabay.com
Kronikk

6. juni 2016 09:05

(oppdatert: 6. juni 2016 09:17)

Robotene kommer

Roboter vil erstatte nesten halvparten av arbeidsstyrken. De rutinepregede jobbene rammes først.

McDonald's kan tilby 100 prosent automatisert produksjon av hamburgere. Aloft hotell i California har «ansatt» roboten Botlr som pikkolo. Henn-na Hotel i Japan er bemannet med roboter. Barkunder kan få mikset et utall drinker fra en automat. Domino Pizza har roboter som kjører pizzaene ut til kundene. Eksemplene er mange og konsekvensene påtagelige. Fremtiden er her, men den har en kostnad. For å unngå masseledighet trenger Norge flere nye lønnsomme bedrifter som kan vokse.

De fleste mener at robotene ikke vil være en trussel på kort sikt. Men historien har lært oss at all teknologi vil bli standardisert, bli billigere og mer tilgjengelig for et langt større publikum. Det medfører følgende:

• Alle deler av økonomien vil bli påvirket

• Utviklingen er hurtig voksende

• Arbeidstagerne vil være taperne på kort sikt.

Robotene spiser seg oppover

Norske ledere har lenge brukt roboter i produksjonen for å redusere produksjonskostnadene og høyne kvaliteten på de produserte varene. Med våre relativt høye lønnskostnader har dette vært en god investering.

Kongsberg Gruppen er et godt eksempel på en virksomhet som har redusert sine produksjonskostnader og økt kvaliteten gjennom økt bruk av industriroboter. Men nå rettes fokuset mot innovasjon og effektivisering av verdiskapingsprosessen mot kundene. Det er da effektene av robotene vil være merkbar - for de ansatte.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen 2015 fra Statistisk sentralbyrå, var antallet heltidssysselsatte i Norge nesten to millioner. Av disse jobber cirka 1,2 millioner innen privat tjenesteyting. Tjenesteytende sektor utgjør 70 prosent av BNP og nesten 80 prosent av de fulltidssysselsatte.

Innføring av roboter i denne sektoren vil ha stor betydning for økt produktivitet - noe vi ifølge Produktivitetskommisjonen sårt trenger, og næringslivet responderer. Men robotene spiser seg oppover i jobbpyramiden.

Mange jobber i faresonen

Ifølge Financial Times vil 100.000 jurister bli påvirket av automatisering i løpet av de neste årene. Et av USAs største advokatforetak, BakerHostetler, har erstattet 50 konkursadvokater med én robot. Oxford- forskerne Frey og Osborne viser at automatisering gjør at cirka 35 prosent av jobbene i England og 47 prosent av jobbene i USA er i risikosonen.

President Obama sa i Senatet at de som tjener mindre enn 20 dollar i timen, med 83 prosents sjanse vil bli overflødiggjort. Den kinesiske iPhone-produsenten Foxconn har erstattet 60.000 ansatte med roboter. I Norge vil en 20 prosents omstilling til robotproduksjon kunne lede til en fristilling av 240.000 innen privat tjenesteyting.

Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til dette? Jeg ser tre utfordringer:

1) Beholde flere lønnsomme arbeidsplasser. Når store virksomheter som Telenor, Statoil, og DNB skalerer ned, skaper dette en utfordring.

2) Flere gründere som lykkes. Når de fleste gründerne må gi opp etter kort tid og de få som lykkes har et begrenset behov for ansatte, har vi et problem.

3) Økt utdanning som beskyttelse mot robotene. Men hva hjelper det å dytte flere oppover i organisasjonene når det er begrenset plass på toppen av pyramiden?

Trenger mer forskning

Av dette ser jeg tre løsninger som må jobbes med parallelt:

1) Skatten på arbeidskraft bør reduseres. Norske lønninger er relativt høyere enn land vi konkurrerer med. En reduksjon i arbeidsgiveravgiften vil derfor redusere automatiseringsincentivet noe.

2) Studentenes kunnskap må økes, gjennom nye utdanningsprogrammer om hvordan bedre lykkes med å etablere nye lønnsomme bedrifter som kan skalere opp og sysselsette mange.

3) Det må forskes på innovasjon og entreprenørskap som grunnlag for at langt flere gründere lykkes gjennom Norges Forskningsråds SFI-ordning.

De nye høyutdannede må søke jobber i nyetablerte virksomheter eller skape sin egen arbeidsplass - som er risikabelt og krever sterk motivasjon og gode forutsetninger.

Årets Vårkonferanse ved NHH har omstilling av norsk næringsliv som tema. Blant annet skal innovasjon, automatisering og endringsprosesser diskuteres.

Kronikken var på trykk i Finansavisen 4. juni.