Vi fant at kombinasjonen av trening og penger har en positiv effekt på suksess. Salget går opp, profitten øker og de er mer fornøyde som entreprenører.
Lars Ivar Oppedal Berge
Mikrogründere forblir små
- Mikrokreditt har ikke spilt fallitt, men vi ser ikke lenger på det som en mirakelkur, sier Lars Ivar Oppedal Berge. En ny NHH-studie i Dar es Salaam viser imidlertid at businesstrening og investeringstilskudd kan sette fart på mikrolåntakerne.
Det finnes i dag cirka 130 millioner mennesker som har mikrolån, de fleste er kvinner, og det er full politisk enighet i svært mange utviklingsland om at entreprenørene må stimuleres til å utvikle bedriftene for at mikrokreditt skal få mer gjennomgripende effekter.
Dar es Salaam i Tanzania
- Mikrokreditt har ikke spilt fallitt, men det har trolig ingen transformative effekter. I dag ser vi ikke på mikrokreditt som en mirakelkur, slik mange tenkte seg for 10-15 år siden, sier Lars Ivar Oppedal Berge, førsteamanuensis ved Institutt for revisjon, regnskap og rettsvitenskap.
Berge har sammen med professorene Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn nylig fått publisert paperet «Human and financial capital for microenterprise development: Evidence from a field and lab experiment», i Management Science (se referanse i bunn av saken).
De tre forskerne har gjennomført en omfattende studie i Dar es Salaam i Tanzania, der mikrobedrifter sysselsetter mer enn halvparten av arbeidsstyrken.
Felteksperimentet
Hva kan stimulere mikrolånklienter til å ekspandere? Dette er nøkkelspørsmålet i studien til Berge, Tungodden og Bjorvatn. Forskningsprosjektet er det første felteksperimentet som undersøker effektene av både økonomisk og menneskelig kapital på mikrobedrifter.
Det er vilje til å tenke nytt rundt mikrokreditt, men det er usikkerhet om hva som er de beste metodene for å styrke satsingen på mikrokreditt, som brukes for å fremme utviklingen «nedenfra».
Lederne i mikrofinansinstitusjonen PRIDE i Dar es Salaam, som NHH-forskerne har samarbeidet med, er bekymret. Lånekundene betaler tilbake lånene sine, men klarer i liten grad å få butikken til å blomstre.
Både trening og investeringstilskudd
Forskerne ville de finne ut om tilførsel av relevant kunnskap, grunnleggende businesstrening, har effekter på salg, profitt og ansettelser. Og hva skjer hvis en gruppe får både undervisning og et pengebeløp til investeringer?
Som en del av studien utviklet de et businessprogram for mikrokredittkunder i PRIDE, som holder til i Dar es Salaam. Dette gjorde de i samarbeid med entreprenørskapssenteret ved universitetet i byen.
300 tilfeldig utvalgte låntakere fulgte undervisningen hver uke. For å kunne si noe om effektene av undervisningen, fulgte de en like stor kontrollgruppe med gründere som ikke fikk opplæring.
I tillegg til undervisning, delte de ut et investeringstilskudd.
Studien inkluderte fire grupper med mikrolåntakere i Dar es Salaam. Dermed kunne forskerne kontrollere hvilken behandling som hjalp. Én gruppe fikk opplæring, den andre fikk penger, den tredje fikk både penger og opplæring og den siste gruppen av entreprenører fikk verken penger eller opplæring. Alle ble tilfeldig plassert i disse gruppene.
Salg og profitt opp
- Vi fulgte dem over tid og spurte om profitt og salg og om gleden ved å være entreprenør. Vi fant at kombinasjonen av trening og penger har en positiv effekt på suksess. Salget går opp, profitten øker og de er mer fornøyde som entreprenører, sier Berge.
Forskerne er forsiktige med å påstå at dette ville hatt samme effekt på alle mikroentreprenører.
Dette funnet er gyldig for de 600 låntakerne i Tanzania som deltok i studien. Det eneste disse personene hadde til felles var mikrolån i banken PRIDE. Investeringsstøtten kom fra forskningsprosjektet, i tillegg til lånene. Hver gründer fikk 100 000 tanzanianske shilling - som var et stort tilskudd for gründere i 2008.
- Med et mikrokredittlån, må klientene begynne å betale tilbake etter bare én uke, mens støtten fra oss var ubetinget. De kunne gjøre akkurat hva de ville med den.
Mikrofinans kan begrense investeringer
Noe av kritikken mot mikrokreditt retter seg mot den raske nedbetalingsordningen. Mange praktiserer også gruppelån, der den enkelte står ansvarlig for at alle på samme gruppe betaler tilbake til rett tid.
- Når du må betale tilbake første avdrag etter én uke, påvirker det hva du gjør av investeringer. Du vil ikke ta høy risiko, men investerer i noe som gir rask avkastning. Banken på sin side ønsker heller ikke høy risiko, selv om entreprenørene skulle ønske det, sier Berge.
Ordningen skal sikre høy grad av tilbakebetaling og at kunder raskt skal komme inn i vanen med å betale tilbake.
Barna tilgodesett
Studien viser positiv effekter av trening og ekstra midler, men ikke for majoriteten av mikrolåntakere: for kvinners del var det ingen positiv endring.
- Mikrofinans har alltid vært kvinnedominert. Nærmere 70 prosent av alle mikroklientene har vært kvinner, utdyper Berge.
Mange banker har ønsket å ha kvinnelige kunder, delvis basert på funn som har indikert at jo sterkere forhandlingsmakt kvinner har, dess mer blir barna tilgodesett.
- Gir du 10 dollar til mannen, forsvinner oftere mye til eget forbruk. Gir du samme beløp til kvinner, går det oftere til barns utdannelse og helse. Derfor har en tenkt at dette er en god metode for å redusere fattigdom og ulikhet.
Skjev rekruttering
- Hvorfor er det så vanskelig å få kvinnenes mikrobedrifter til å vokse?
- Jeg tror det er flere forklaringer til dette. Mange kvinner har ikke mulighet til å jobbe like mye som menn, og dermed ikke samme fokus på bedriften. Kvinner blir diskriminert på arbeidsmarkedet, også fordi de har liten utdannelse.
- Dermed, sier Berge, må de satse noe som lar seg kombinerer med barnepass. Da er kanskje eneste mulighet å bli mikroentreprenør. Det kan føre til at du får en skjev rekruttering til mikrokreditt.
Noen selekterte kvinner
Berge jobber nå med en videreutvikling av studien, sammen med Armando Jose Garcia Pires, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH.
Det ser ut til at det er én kategori kvinner som drar nytte av «behandlingen», slik menn gjorde.
- I Tanzania-studien er det noen kvinner som rapporterer at de jobber veldig mye, opptil 70 timer i uken eller mer, og disse nyter godt av businesstreningen og tilskuddet de fikk. Det kan være en indikasjon på at kvinner som jobber så mye i egen bedrift i mye større grad er likestilte eller at de klarer å ordne seg på en måte som gjør at de kan drive business for fullt.
Begrenset handlingsrom
Kvinnene er heller ikke alltid de reelle beslutningstakerne i bedriften. Mannen har ofte kontroll med konas business. Gitt de begrensningene som kvinnelige mikrogründere står overfor, kan en forstå hvorfor undervisning og ekstra kapital ikke gir resultater, mener forskerne.
- En viktig politisk implikasjon av vår forskning er at mer omfattende tiltak er nødvendig for å fremme utvikling blant kvinnelige gründere. En må vie større oppmerksomhet til deres motivasjon for å ta mikrolån og de betingelsene som begrenser ambisjoner og beslutninger.
Utjevner konsumet
Selv om mikrokreditt ikke er en mirakelkur, kan det være et såkorn, mener Berge.
- For den enkelte mikroklient kan det bidra til å utjevne konsumet. Det er en ekstra kilde som gjør det lettere å kunne holde et jevn forbruk og ikke være helt avhengig av hvor mye en kan høste fra åkeren, for eksempel, noe som er viktig når en ligger og skraper helt i bunnen.
Men det er ikke store gjennomsnittlige effekter på konsum eller barns utdannelse, som var håpet for et tiår siden.
- En må også se mikrokreditt i lys at de ikke har noen forsikringsmekanismer: ikke et godt helsetilbud eller økonomisk støtte hvis de blir arbeidsledige. De har ingen formelle sikkerhetsnett, og da kan mikrokreditt være noe som kan hjelpe i en krise, avslutter Berge.
Referanse
«Human and financial capital for microenterprise development: Evidence from a field and lab experiment» av professorene Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn ved Institutt for samfunnsøkonomi og Lars Ivar Oppedal Berge, førsteamanuensis ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.
Alle er forskere ved The Choice Lab.
Paperet blir publisert i Management Science, og fordi dette er rangert som et av verdens beste på sitt felt, utløses NHHs publikasjonsbonus til forfatterne på 80 000 kroner.
Tidsskriftet også er på Financial Times' liste over tidsskrift som gir NHH poeng i rangeringer. Dermed blir de tre forskerne belønnet med ytterligere 20 000 kroner.
Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 4 2015.