Barnehagemoral
Blir man mer opptatt av lik fordeling av å ha gått i barnehage?
Etter de siste årenes reformer har Norge full barnehagedekning og i alderen tre til fem år går nå 97 prosent av alle barn i barnehage.
At nesten alle norske barn går i barnehage påvirker samfunnet vårt på en rekke måter, ikke minst gjennom å gi barn med ulik familiebakgrunn likere muligheter til å utvikle sine ferdigheter. Et viktig spørsmål er om den tiden barna tilbringer i barnehagen også preger hvilke verdier og rettferdighetsoppfatninger de har senere i livet.
Det ultimate likhetssamfunn
Alle som har tilbragt tid i en barnehage vet at det på mange måter er det ultimate likhetssamfunn. «Nå må dere dele likt» er trolig en av de setningene som oftest ytres i en barnehage og alle former for prestasjonsbaserte belønninger er så å si fraværende.
Utviklingspsykologer som Piaget og Kohlberg har vist at tidlig barndom er en periode med rask moralsk utvikling og derfor virker det rimelig å tro at barna kan bli preget av å tilbringe dagene sine i et fellesskap hvor likhetsnormen står så sentralt.
Sammen med John List, Anya Samek og Bertil Tungodden, har jeg nylig gjennomført det første studiet av hvordan det å gå i barnehage påvirker oppfatninger av hva som er rettferdig («The Effect of Early Education on Social Preferences»).
Studien tok utgangspunkt i barn som hadde deltatt i Chicago Heights Early Childhood Center prosjektet, et stort felteksperiment som studerte hvordan ulike pedagogiske opplegg påvirker barns kognitive utvikling.
Som et ledd i dette prosjektet fikk et tilfeldig utvalg barn i den lille byen Chicago Heights, en fattig by i USA hvor foreldre nesten uten unntak ikke har råd til å sende barna i barnehage, tilbud om gratis barnehageplass, mens en kontrollgruppe ikke fikk et slikt tilbud. Prosjektet ga en unik mulighet til å studere hvordan det å gå i barnehage påvirker barns rettferdighetsoppfatning.
Barnehagebarn omfordelte mer
Vi gjennomførte en serie økonomiske eksperimenter med barna som hadde deltatt i prosjektet tre-fire år etter intervensjonen, når alle barna gikk på skole. I to av eksperimentene ble barna bedt om å bestemme om de ville omfordele mellom to barn som hadde fått ulik belønning på grunn av forskjeller i enten flaks eller dyktighet.
Siden det i utgangspunktet ikke var noen forskjell på de barna som fikk barnehageplass og de barna som ikke fikk et slikt tilbud, så vet vi at systematiske forskjeller i hvordan barna i de to gruppene velger skyldes at barna i den ene gruppen har gått i barnehage.
Ved å sammenligne hvordan barna i «barnehagegruppen» omfordeler med hvordan barna i kontrollgruppen omfordeler får vi derfor et mål på hvordan det å gå i barnehage påvirker oppfatninger om rettferdig fordeling.
Resultatene av studien er slående: barna som har gått i barnehage omfordelte mye mer enn barna i kontrollgruppen. Å gå i barnehage gjorde med andre ord barna mindre villige til å akseptere ulikhet selv flere år etter at de hadde sluttet der.
Det kan være flere grunner til at det å gå i barnehage gjør barn mer tilbøyelige til å mene at en lik fordeling er rettferdig, men det er rimelig å anta at det nettopp er erfaringene med «barnehagemoralen» som preger dem. Barna ser at konflikter i barnehagen blir løst ved å appellere til en likhetsnorm og over tid så internaliserer de denne normen.
Politisk gevinst
Barnehagereformen var trolig den største seieren til SV og Kristin Halvorsen i den rødgrønne regjeringen og partiet bruke opp mye av sin politiske kapital på den saken. Våre resultater indikerer at SV på lang sikt kanskje vil kunne høste en politisk gevinst av investeringen de gjorde den gangen.
Dersom de effektene vi observerer for amerikanske barn og gjør seg gjeldende for norske barn, så er det grunn til å tro at den økte barnehagedekningen vil bidra til at vi etterhvert får en befolkning som er mer opptatt av SVs hjertesaker enn vi ellers ville hatt.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 29. juli.