Testene tømmer skolene for energi

Kronikk

15. april 2016 10:12

(oppdatert: 15. april 2016 10:29)

Testene tømmer skolene for energi

Jeg skulle ønske vi kunne ta en lang pause fra nye, opprivende tester, skriver professor Jan Ubøe.

Aftenposten skriver på lederplass at «dårlig skolekvalitet er et svik mot elevene», og at «her må skoleledere og politikere ta et dypdykk ned i materien og komme med noen klare svar - og forslag til løsninger».

Den første koblingen er misforstått, og den andre påstanden er en dårlig idé.

Politikere, journalister og ledere ønsker enkle svar på vanskelige spørsmål. Det er i de fleste tilfeller en umulig kombinasjon. Forskning gir sjelden klare svar, og i den grad svar kan gis, er det med forbehold.

Tar hardt i

Modellen for beregning av skolekvalitet er en såkalt value added model (VAM). American Statistical Association (ASA) er verdens ledende organisasjon av statistikere. De gikk i 2014 ut med en generell advarsel mot slike lettvinte tolkninger av VAM som Aftenposten her gjør seg skyldig i. De konstaterer at dette er svært komplekse statistiske modeller, og at det kreves høy statistisk kompetanse for å fortolke resultatene. Norske skoleledere og politikere har ikke slik kompetanse.

Rapporten til Falch, Bensnes og Strøm fremstår som tillitvekkende, og flere tekniske aspekter er løst ved interessante grep. Jeg stiller meg i utgangspunktet positiv til undersøkelsen. Jeg synes likevel de tar hardt i når de fremstiller dette som et ferdig produkt, det vil si et redskap som sier hvor mye skolen bidrar til å utvikle elevene. I rapporten tar de heldigvis en rekke forbehold som ikke er kommet frem i mediene.

Advarer mot feiltolkninger

Modellen kan ikke slå fast at det er undervisningen ved skolen som er årsak til gode eller dårlige resultater. Det er mulig at all variasjon skyldes forhold som ligger utenfor skolens kontroll. Det kan hende lærerne gjør en god jobb selv om resultatene fremstår som svake. ASA poengterer at bare en liten andel av variasjonen kan tilskrives lærerne (1-14 prosent), i noen tilfeller altså så lite som 1 prosent. Sviket kan med andre ord være beskjedent selv om sluttproduktet blir en katastrofe.

ASA advarer generelt mot å legge stor vekt på enkle samlemål av denne typen og vektlegger at omlegginger av evalueringsmål ofte får utilsiktede konsekvenser. Spesielt advarer de mot feiltolkninger ved gjentatte målinger. Beslutninger basert på tilfeldige utslag vil som oftest lede til økt variasjon, og da vil tiltakene virke mot sin hensikt.

Ta en lang pause fra tester

Jeg ser gjerne at metoden i rapporten blir utviklet videre, men liker dårlig at resultater av denne typen blir slått stort opp i mediene. Det er stigmatiserende for dem som kommer dårlig ut og skaper uro og misstemning i skolen.

Det er trolig bare en dagdrøm, men jeg skulle ønske vi kunne ta en lang pause fra nye, opprivende tester. Testene tømmer skolene for energi, og for hver dreining av tommeskruene forsvinner nye lærere fra skolen. Tenk om all denne negative energien i stedet kunne bli fokusert på god undervisning! Det hadde vært noe, det.

Innlegget var på trykk i Aftenposten 15. april 2016.

forskningsnytt