Nyttig å skanne revisorhjerner

Kronikk Av Cardamine Carmen Olsen

21. september 2015 21:50

(oppdatert: 21. mars 2016 21:52)

Nyttig å skanne revisorhjerner

Profesjonell skepsis er påkrevd av revisorer. Studier av revisorhjerner vil være nyttig for å bedre praksisen, skriver postdoktor Carmen Olsen i Dagens Næringsliv.

Definisjonen på profesjonell skepsis er ifølge International Standard on Auditing: «En holdning som innebærer at revisor stiller spørsmål og er oppmerksom på forhold som kan indikere mulig feilinformasjon som følge av feil eller misligheter, og foretar en kritisk vurdering av revisjonsbevis».

Formålet med revisjon som er å øke de tiltenkte brukernes tillit til regnskapet. Da er profesjonell skepsis grunnleggende.

Profesjonell skeptisk holdning er særlig viktig i dagens finansielle markeder, der regnskapstallene i større grad er preget av subjektivitet. Det er muligheter for manipulering, særlig vesentlige transaksjoner mellom nærstående partner eller utenfor enhetens ordinære virksomhet samt finansielle transaksjoner med ledelsen.

I den sammenhengen er skepsis og tillit nøkkelbegreper innenfor revisjon. Revisorarbeid skal sikre at årsregnskapet er fritt for vesentlig feilinformasjon og er i samsvar med gjeldende rammeverk for regnskapsrapportering. For dette må revisoren bruke sin profesjonelle skepsis for å stille kritiske spørsmål angående regnskapstallene.

Derfor er revisors profesjonelle skepsis viktig for kvaliteten på revisjonsvurderinger- og beslutninger. Å være profesjonelt skeptisk, er imidlertid utfordrende både i teori og i praksis.

I teorien prøver akademikere å finne ut hva egentlig profesjonell skepsis er og hvordan den fungerer. De eksisterende profesjonell skepsis-modellene gir foreløpig et konseptuelt og abstrakt bilde av profesjonell skepsis.

I praksis finnes ikke noen klare dokumentasjonskrav for dokumentasjon av profesjonell skepsis. I tillegg utviser ikke revisorene tilstrekkelig profesjonell skeptisk holdning i revisjon av årsregnskaper, viser bemerkninger gjort av Finanstilsynet.

Både internasjonale standardsettere, finanstilsynet og det amerikanske tilsynsorganet Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB) har også observert at revisorene ofte har utvist utilstrekkelig profesjonell skeptisk holdning i revisjon av årsregnskaper.

PCAOB antyder at det er flere omstendigheter som kan hindre revisor i å anvende profesjonell skepsis i løpet av en revisjon. Det kan være press og incentiver i revisjonsmiljøet, arbeidsbelastning eller rett og slett at revisor har for stor tillit til klienten.

Revisjonsforskere prøver nå å komme med løsninger for slike problemstillinger. Nevrovitenskap er et relativt nytt begrep innen revisjonsforskningen. Det er mange grunner til at nevroregnskap («neuroaccounting») og MRI-teknologi kan være viktig i forståelsen av revisjonsrelaterte konsepter som profesjonell skepsis i teori og praksis.

Jeg mener hjerneskanning med fMRI-eksperimenter er nyttige i nevroregnskapsforskningen, fordi disse kan teste det optimale nivået på profesjonell skepsis. Eksperimenter med hjerneskanning kan undersøke revisors risikovurdering av ledelsesadferd og viser hvordan skepsis påvirker revisors arbeid i kvalitet og effektivitet.

Hjerneskanningstudier av profesjonell skepsis kan gi svar på hva profesjonell skepsis i revisors hjerne er og hva optimalt nivå på skepsis kan være. For å få til en slik studie må forskere etablere tverrfaglige team som empirisk kan teste hypoteser om ulike nivåer på profesjonell skepsis.

Eksperimenter med hjerneskanning vil gi nyttig kunnskap for tilsynsorganene, standardsettere og praktisk revisorarbeid. Visualisering av personenes profesjonelle skepsis vil også gi håndfaste bevis på hva profesjonell skepsis er og hvordan den fungerer.

I dag finnes det empirisk forskning som har testet noen de eksisterende modellene, men det er fremdeles få studier, og bildet av hvordan profesjonell skepsis fungerer er fortsatt fragmentert. Hvilken rolle følelser spiller og hva revisorenes personlige egenskaper har å si i utforming av profesjonell skepsis, er ukjente områder. Dette krever ytterligere forskning.

Hjerneskanningstudier kombinert med adferdseksperimenter kan svare på slike spørsmål og vil enten gi støtte til eller avkrefte nåværende konseptuelle modeller på profesjonell skepsis. Dette vil særlig hjelpe i utforming av en formell teori om profesjonell skepsis.