Penger og lykke

Kronikk Av Alexander Wright Cappelen

27. juli 2015 20:28

(oppdatert: 21. mars 2016 20:31)

Penger og lykke

Det er en positiv, men svak, sammenhengen mellom penger og lykke. De med mye penger rapporterer selv at de er lykkeligere enn det de med mindre penger gjør, men effekten er beskjeden, Alexander Cappelen i DN 24.7.2015.

Det er en positiv, men svak, sammenhengen mellom penger og lykke. De med mye penger rapporterer selv at de er lykkeligere enn det de med mindre penger gjør, men effekten er beskjeden.

At penger har liten effekt på lykke, er overraskende. Penger gir oss muligheter til å gjøre mye av det vi har lyst til og man skulle jo tro at det gjør oss lykkeligere. Det er heller ingen tvil om at mange av oss nærmest er besatt av rikdom. 

En populær forklaring på den svake sammenhengen mellom penger og lykke er at alt ikke kan kjøpes for penger: «Money can't buy me love», som The Beatles sang. Men like sant er det at mye kan kjøpes for penger. Penger gjør det for eksempel mulig for oss å leve sunnere og lengre liv med færre økonomiske bekymringer, og de gjør det mulig å bruke mer tid med familie og venner. Alt dette er ting som vi vet bidrar til å gjøre folk lykkeligere. 

Fjellturen på Hardangervidda blir ikke mindre fin av at naboen dro til Bahamas.

Alexander W. Cappelen

Men hvis folk er opptatt av å ha penger, og penger i prinsippet kan gjøre oss lykkeligere, hvorfor er da sammenhengen mellom penger og lykke så svak? 

Én forklaring er at folk bruker pengene sine feil. I artiklene «If money doesn't make you happy, then you probably aren't spending it right», hevder psykologene Dunn, Gilbert og Wilson at hva man bruker pengene på er vel så viktig som hvor mye man har av dem. 

Så hva bør man bruke pengene på for å bli lykkelig? 

Et hovedresultat fra nyere lykkeforskning er at vi bør bruke mer penger på opplevelser og mindre penger på materielle ting. Å bruke penger på flere feriereiser gjør folk lykkeligere enn å bruke penger på en dyrere bil. En grunn til dette er at materielle ting er mer uforanderlige enn opplevelser og at vi derfor raskere venner oss til nye ting enn til nye opplevelser. 

Opplevelser er også noe vi i større grad enn materielle ting har glede av å tenke på etter at vi har forbrukt dem, og mange av oss er jo flinke til å pynte på minnene av våre opplevelser. 

Vel så viktig er det at verdien av ting vi kjøper, ofte blir redusert av at andre har kjøpt noe dyrere. Gleden over en ny Skoda blir raskt mindre når naboen svinger innom med sin nye Audi. Opplevelser er typisk mer unike enn ting vi kjøper og er derfor mindre utsatt for ufordelaktige sammenligninger. 

Fjellturen på Hardangervidda blir ikke mindre fin av at naboen dro til Bahamas. 

Flere studier viser at det å bruke penger på andre kan ha en mer positiv effekt på lykke enn å bruke penger på seg selv. I en artikkel i Science viser Dunn, Akin og Norton at det å bruke en høyere andel av sin inntekt på andre er forbundet med høyere selvrapportert lykke. 

I et interessant eksperiment ga de deltagerne 20 dollar og ba dem om bruke pengene samme dag. Halvparten ble bedt om å bruke pengene på seg selv, mens den andre halvparten ble bedt om å bruke pengene på en annen. På slutten av dagen rapporterte den siste gruppen at de var lykkeligere enn den første gruppen. 

Det er mange ubesvarte spørsmål i lykkeforskningen. Ikke minst er det uklart om vi bør vie våre liv til å oppnå størst mulig lykke. Og jakten på lykke kan lett virke mot sin hensikt. Personer som hele tiden stiller seg spørsmålet hvordan pengene de har til rådighet kan gi dem mest mulig lykke per krone, blir neppe spesielt lykkelige. 

Resultatene fra lykkeforskningen er imidlertid gode nyheter for alle dem som føler at de har brukt altfor mye penger på ferien denne sommeren og som innser at den påtenkte oppgraderingen av badet må vente. 

Å bruke penger på opplevelser er noe av det mest fornuftige du kan gjøre.