Ekte risikosport
Lånefinansiering av investeringer er risikosport. DnB Nor har lansert et nytt produkt med innebygd lånefinansiering. Vi vanlige folk får nøye oss med spenningen fra å lånefinansiere utdannelse og hus, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 29. mars 2010.
Lånefinansiering eller giring av investeringer er risikabelt. Det er som å velge den svarte alpinløypen istedenfor den grønne. Hvis du er heldig, kommer du raskt og helskinnet ned bakken. Er du uheldig, kommer du ned bakken, men liggende på en slede etter en snøscooter.
Kan tjene mye
Lånefinansiering av investering vil si at du investerer dine egne penger (egenkapitalen) og lånte penger. Jo mer du låner i tillegg til det du investerer av egne penger, jo høyere gevinster og tap kan du få. Blir avkastningen på investeringen høyere enn lånerenten, får du bra betalt. Blir avkastningen lavere enn lånerenten, taper du mye. I enkelte tilfeller kan du tape mer enn det du investerte.
I løpet av de siste årene er det blitt lettere å få lån til investeringer. Mest oversiktlig er det å låne fra banken eller nettmegleren din. Mer uoversiktlig blir det, hvis du kjøper et investeringsprodukt som allerede er belånt. Ved kjøp av slike produkter vil du i mange tilfeller ikke merke at du låner. Hvis du er heldig og får god avkastning, blir lånekostnaden dekket automatisk av gevinsten.
Er du uheldig og får lav avkastning på investeringen, er det verre. Først mister du pengene du satset, og deretter kanskje også må du betale inn mer enn det du først investerte. Under finanskrisen var det mange som i etterkant fant ut at de hadde kjøpt produkt som var giret.
Kjetil taper
Jeg vil vise effekten av lånefinansiering ved tre eksempler,først en uten og deretter to med. Først uten. La oss anta Kjetil Svindal har 10.000 han vil investere i Statoil. Går Statoil opp ti prosent, tjener han 1000, går Statoil ned 10 prosent, taper han 1000.
I alternativ to låner Kjetil 10.000 i banken. Han investerer dermed 20.000. Går Statoil opp 10 prosent, tjener han 2000, går Statoil ned 10 prosent, taper han 2000. Her må han i tillegg betale renter på lånet sitt. Hvis tidshorisonten på investeringen er kort, utgjør ikke dette så mye. Det siste alternativet er noe à la utforløypen i Kitzbühel. Kjetil investerer i et produkt som er nytt i Norge, nemlig Contracts for Difference (CFD).
Nytt produkt
Et slikt produkt blir blant annet levert av DnB Nor, CMCMarkets og NordicSecurities. Ett av kjennetegnene ved produktet er at man automatisk girer investeringen sin. Sikkerhetskravet for Statoil er fem prosent, dvs. at man låner 20 ganger investert egenkapital. Hvis Kjetil satser sine 10.000 her, kan han kjøpe aksjer for 200.000. Hvis vi ser bort fra gebyrer og lånekostnader, vil han tjene 20.000 ved en ti prosent oppgang i Statoil.
Går Statoil ned ti prosent, taper han 20.000. Altså ved nedgang må han betale inn nye 10.000 til leverandøren av CFD. CFD er et eksempel på et produkt som har innebygget en lånefinansiering. CFD er et nytt og spennende produkt med mange muligheter. Man får for eksempel muligheten til å investere i mange nye aktiva som ellers ikke er tilgjengelig. Produktet gjør det også enklere å shorte.
Men, altså: Produktet anvendt på feil måte er ekstremt farlig. I USA er CFD forbudt. Hvis man har lyst på spenning, kan CFD og annen form for lånefinansiering være et alternativ. Men som med all risikosport,det er fare forbundet med aktiviteten. Lånefinansiering av investeringer er ikke for mannen i løypa. Vi vanlig folk får nøye oss med den spenningen det gir å utdannelse og hus.