Buzzword og engelsksyke

Kronikk Av Marita Kristiansen

14. mai 2010 18:47

(oppdatert: 7. mars 2016 18:52)

Buzzword og engelsksyke

Norske universiteter og høyskoler har gjennom en endring i universitets- og høyskoleloven fått ansvar for å vedlikeholde norsk fagspråk. Likevel vokser engelsk frem i ekspressfart, skriver førsteamanuensis i engelsk Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i en kronikk publisert i Bergens Tidende 12. mai.

De siste årene har internasjonalisering hjemme blitt et buzzword i høyere utdanning, noe som er understreket i St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning.

Sentralt i stortingsmeldingen står det å utvikle den internasjonale campus, blant annet ved å opprette flere kurstilbud på engelsk. Dette er viktig for å heve kvaliteten i høyere utdanning, hevdes det.

Det undervises på engelsk

I meldingen er Norges Handelshøyskole (NHH) trukket frem som et eksempel. NHH har blant annet etablert et bredt nettverk av samarbeidsavtaler for studentutveksling, vi tilbyr to rene engelskspråklige masterprofiler samt et økende antall engelskspråklige kurs både på bachelor- og masternivå.

Dette bidrar til at vi får stadig flere utenlandske studenter til Bergen, noe som er et viktig steg for å nå NHHs strategiske mål om økt internasjonalisering.

Det stortingsmeldingen ikke diskuterer, er konsekvensene av å endre undervisningsspråket til engelsk. Det kan virke som om den setter likhetstegn mellom kvalitet og det å undervise på engelsk - at en faktisk mener at engelsk er bedre enn norsk.

Dette er en velkjent holdning, ifølge Kristiansen og Vikørs studie av språkholdninger i Norden (2006). Påstanden om at engelsk er mer presist, er også et hyppig argument som dukker opp når en tar til orde for å bruke norske faguttrykk.

Stakeholder og interessent

Men er det at foreleser snakker om private equity-områdene buyout og venture, eller corporate governance til studenter som følger et norskspråklig utdanningsprogram, et tegn på kvalitet? Og hva er det som gjør termen stakeholder mer presis enn interessent, eller threshold-effekten mer presis enn terskeleffekten?

Det er viktig med en grundig diskusjon av hva som er det beste norske uttrykket for å beskrive innholdet i et begrep. Fagets spesialister bør her ha det avgjørende ordet. Men å bruke et engelsk uttrykk fordi det allerede er kjent, gjør ikke det engelske språket mer presist.

Og enda viktigere, har det blitt gjort en ordentlig quality assessment av hvilken effekt undervisning på engelsk har for norskspråklige studenter? Vil det øke studentenes learning outcome å få nye fagområder kun formidlet på engelsk? Og blir vi dermed mer internasjonale?

Forskning viser at vi trenger mer tid på å forstå en engelsk tekst dersom engelsk ikke er morsmålet vårt (Hellekjær 2005). En studie blant nordiske leger viser også at legene husker 25 % mindre når de leser tekster på engelsk enn på morsmålet (Guldbrandsen et al 2002).

Morsmålet fungerer best

Et viktig prinsipp innen læringsteori er at vi tilegner oss nye begreper gjennom å koble de til eksisterende kunnskap. Koblingen skjer via de språklige uttrykkene som best beskriver dette innholdet.

Intuitivt vil vi ønske å bruke morsmålet vårt, siden det er gjennom morsmålet vi reflekterer best. I neste runde vil vi så kunne koble forståelsen vi da får via morsmålet til et fremmedspråk, slik som engelsk.

I løpet av utdanningen vil NHH-studentene gradvis opparbeide seg en forståelse av hva som ligger i corporate branding og merger, men det kan tenkes at de ville forstått det enda bedre og tidligere dersom vi sa merkevarebygging og fusjon.

Å ubevisst skifte undervisningsspråk fra norsk til engelsk i kurs etter kurs, eller å bruke engelske faguttrykk i en norskspråklig undervisningssituasjon, bør ikke ses på som kvalitetsfremmende.

Et annet spørsmål er også hva som skjer med forelesers formidlingsevne. Er vi flinke nok til å formidle faget vårt på samme måte på engelsk som på norsk, eller mister vi kvalitet på veien?

Bruk risikotakingsfond

Behovet for å kunne formidle økonomirelatert kunnskap til norsk samfunns- og næringsliv er blitt godt synliggjort under finanskrisen. Det er ikke nødvendigvis slik at resten av samfunnet forstår hva for eksempel hedge funds er for noe. Uttrykket (hedge fonds) har likevel forekommet ofte i avisene i denne perioden.

Hadde journalistene lett kunne finne ut at et brukende norsk uttrykk kunne være risikotakingsfond og dermed brukt dette, ville vi alle lettere fått en forståelse av at det her er snakk om å investere i noe som ikke er for folk som ønsker sikker avkastning på sparepengene sine.

NHH ønsker å delta i norsk samfunns- og næringsutvikling. Derfor er det også naturlig at vi nå tar ansvar for det norske fagspråket innen de økonomisk-administrative fagene i tråd med lovendringen.

Det blir et utfordrende arbeid i en situasjon hvor vi ønsker å bli enda mer internasjonale og hvor vi bruker engelsk stadig mer både i undervisning og forskning, men også som arbeidsspråk internt på NHH.

Må utvikle norsk fagspråk

Derfor det viktig at vi nå er i ferd med å etablere språkpolitiske retningslinjer som kan skape økt bevissthet om at god kvalitet i språket bidrar til bedre kommunikasjon.

Vi ønsker å ha et godt engelsk språk, men samtidig være i stand til å formidle kunnskap både til studentene våre og til resten av det norske samfunnet ved hjelp av norsk fagspråk.

I tillegg må vi videreføre arbeidet med å etablere en allmenn tilgjengelig termbase med norske og engelske faguttrykk for innen de økonomisk-administrative fagene. Det vil hjelpe både forelesere og studenter med å velge det uttrykket som vil være mest formålstjenlig ut fra hvem en skal kommunisere med.

At dette arbeidet skjer i nært samarbeid med forskerne og foreleserne er vesentlig for at basen skal få innpass som språklig kvalitetssikrer. Videre vil et nasjonalt samarbeid på tvers av institusjoner være et naturlig fremtidig mål.

Slik vil vi kunne ha en ressurs tilgjengelig neste gang avisene trenger uttrykk for å få formidlet samfunnsrelevant økonomisk kunnskap.