Rettferdig forskning
Forrige uke var 450 elever fra barne- og ungdomsskolen innom NHH for å delta i rettferdighetseksperimenter med ekte penger. I følge stipendiat Ingvild Almås gikk elevene fra NHH-besøket i gjennomsnitt 200 kroner rikere enn da de kom.
- Elevene valgte i stor grad rettferdighet fremfor egen inntjening, forteller Almås til paraplyen.
Hva ønsker dere å finne ut med dette eksperimentet?
- Vi ønsket å se på to ting. Hva ulike alderstrinn mener om rettferdighet og hvor stor vekt man legger på rettferdighet i motsetning til andre typer motivasjon som for eksempel tjene penger.
Hvordan måler dere det?
- Alle elevene fikk sitte med en datamaskin i 45 minutter. Der fikk de velge om de ville jobbe med noen ganske kjedelige oppgaver eller å spille spill, lese tegneserier eller se på bilder. Dersom de jobbet tjente de poeng som senere ble omgjort til penger. Dessuten var det også et innslag av flaks. Mens noen poeng ble tildelt 40 øres verdi, ble andre bare tildelt 20 øres verdi. Deretter koblet datamaskinen dem sammen med en annen og ukjent deltaker. Hver elev fikk se hvor mye tid den andre hadde brukt på å tjene poeng eller spille, og om den andre hadde hatt flaks eller uflaks. På bakgrunn av dette skulle deltakeren dele det samlede beløpet mellom seg selv og den andre.
Holdt elevene ut i 45 minutters stillhet?
- Alle var iherdige og vanvittig arbeidsomme. Selv hadde jeg ikke så mye spill og sånt på skolen og i hjemmet da jeg vokste opp, så jeg innbiller meg at jeg hadde spilt en del mer enn disse elevene gjorde.
Hvem er mest rettferdig av barn og ungdom?
- De ser faktisk ut til å være mye likere enn hva vi kanskje hadde trodd. Vi kan enda ikke si om synet på hva som er rettferdig endrer seg med alderen, men det er tydelig at alle aldersgrupper legger betydelig vekt på rettferdighet.
Men hva er egentlig rettferdighet?
- Det mener man ulike ting om. Noen kan mene at det alltid er rettferdig å dele likt, mens andre mener det bør være proporsjonalt med innsats. Eksperimentet er designet slik at det er mulig å skille mellom to motivasjoner: Den ene er ønsket om egen vinning, mens den andre er ønsket om at fordelingen skal være rettferdig. Du kan da si at du er rettferdig når det du gjør er uavhengig av interessen om egen vinning.
I disse forsøkene studerer dere enkeltindivider. Tror du resultatet hadde blitt annerledes om oppgavene ble løst i grupper?
- Det vet jeg ikke. Det kunne nok gått begge veier. Man kan tenke seg at du fikk sanksjoner hvis en ikke var opptatt av rettferdighet, men man kunne også tenke seg at dynamikken i gruppen gjorde at en fokuserte mer på egen inntjening. I vårt eksperiment har det vært viktig at de ikke skal vite noe om hvem de forhandler med på forhånd.
Var det noe som overrasket deg med resultatene?
- Ja, kanskje det at alle la omtrent like mye vekt på rettferdighet. Det var gledelig å se at oppfattelsen av at folk drives av egen inntekt ser ut til å overdrives. Her så vi at elevene i stor grad valgte rettferdighet i stedet for egen inntjening.
Hva kan resultatene fra undersøkelsen brukes til?
- Vi skal beskrive barns syn på rettferdighet, og rent forskningsmessig kan man knytte det til psykologistudier av barns utviklingsfaser. Det er også interessant å finne ut hva barn og unge voksne mener er det rettferdige. Det kan jo være at noen aldersgrupper oppfatter at likhet alltid er det mest effektive, men at andre grupper mener at det er rettferdig at de som jobber masse tjener mer enn de som jobber lite.
Hvorfor skal mennesker oppføre seg rettferdig?
Dette prosjektet studerer ikke dette. Vi prøver bare å kartlegge om folk bryr seg om rettferdighet. Vi studerer ikke hva som driver dem til dette.
Kan for eksempel et lands økonomi være rettferdig?
- Hvis et lands økonomi skal være rettferdig, må et lands folk mene det er rettferdig. Dermed er det vanskelig å måle uten å kartlegge hva folk mener er rettferdig. Dette prosjektet er altså et steg på veien for å finne ut hva barn og ungdom mener er det rettferdige.
Er du som person rettferdig?
- Jeg tror jeg er veldig opptatt av rettferdighet. Jeg mener personlig at det er en virkelig urettferdig verden vi lever i. I perioder var jeg mye mer rettferdig i den forstand at jeg sendte en større andel av det jeg hadde til bistandsorganisasjoner. Jeg sender fremdeles fra meg litt penger, men jeg er jo uansett mye rikere enn de fleste som lever på jorden nå, og det er urettferdig. Jeg har ikke gjort noe som skulle tilsi at jeg skulle bli født i Norge og vokse opp her. Jeg mener at det er viktig å jobbe for en mer rettferdig verden. Man må tørre å mene noe om ting. Mene noe om bistandsprosjekter og vår egen miljøpolitikk, for eksempel, sier Ingvild Almås.
Tekst: Kristian T. Marthhinsen