Disputas: Pensjonsreformer
Fredag 1. juni 2007 disputerer Wenche Iren Sterkeby for doktorgraden ved NHH. Tema for prøveforelesningen er Ageing populations: General challenges and policy implications for Norway.
Sterkeby analyserer effekten av fem ulike pensjonsreformer. Innen hver generasjon er det ulike inntektsklasser, og individene velger selv når de ønsker å pensjonere seg. Studien viser at reformene gir økt pensjonsalder og langsiktige velferdsgevinster for alle inntektsklasser.
Tid for prøveforelesningen
10.15 - 11.00 i Karl Borchs auditorium, NHH
Tittel på avhandlingen
"Essays on social security: Risk sharing, early retirement and redistribution".
Tid for disputas: 12.15 i Karl Borchs auditorium NHH
Medlemmer i bedømmelseskomiteen
Assistant professor Silke Ubelmesser, University og Munich Professor Alf Erling Risa, Universitetet i Bergen Professor Kjetil Bjorvatn, NHH
Hovedveileder: Professor Agnar Sandmo, NHH
Prøveførelesningen og disputasen er åpen for alle interesserte tilhørere. Avhandlingen er tilgjengelig ved å kontakte presse@nhh.no
Disputas: Pensjonsreformer
Wenche Iren Sterkeby disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 1. juni med avhandlingen "Essays on social security: Risk sharing, early retirement and redistribution".
Sterkeby analyserer effekten av fem ulike pensjonsreformer. Innen hver generasjon er det ulike inntektsklasser, og individene velger selv når de ønsker å pensjonere seg. Studien viser at reformene gir økt pensjonsalder og langsiktige velferdsgevinster for alle inntektsklasser.
På kort sikt derimot, kan en omlegging fra et ikke-fondert til et fondert pensjonssystem innebære et velferdstap for de generasjoner som lever når reformen finner sted. Den yrkesaktive generasjonen kan tenkes å måtte spare til sin egen alderdom, i tillegg til å finansiere pensjonene til de eldre, eventuelt at ytelsene til samtidige pensjonister begrenses.
En nedgang i pensjonsutbetalingene til de eldre reduserer deres velferd, men når kapitalen antas å være fast i økonomien, viser avhandlingen at denne effekten tildels blir oppveid av en prisøkning på de eldres aktiva. Dette skjer som følge av at de unge nå sparer mer, og dermed øker etterspørselen etter kapital. De eldres inntektsbortfall blir således kompensert gjennom økt verdi på deres formue.
Et annet resultat av at myndighetene tilbyr sosialforsikring, er at usikkerheten i individenes fremtidige inntekter reduseres, og deres behov for forsiktighetsmotivert sparing går ned. I en lukket økonomi vil kapitalakkumuleringen således bli mindre, noe som øker renten og reduserer lønnsnivået. Avhandlingen demonstrerer at den forventede nytten til et individ faktisk kan gå ned ved at sosialforsikringssystemet utvides.
Et annet aspekt ved ikke-fonderte sosialforsikringssystemer, er at ulike overføringsmekanismer mellom generasjonene påvirker deres eksponering for inntektsusikkerhet. Avhandlingen viser at systemer som reduserer inntektsusikkerheten mellom ulike generasjoner, ikke nødvendigvis er velferdsfremmende når de samtidig øker usikkerheten i de inntekter individet står overfor i selve livsløpet.
Wenche Iren Sterkeby er utdannet siviløkonom ved BI, og har Høyere avdelings eksamen ved NHH.
Tekst: Red.