Midlertidige ansettelser skaper usikkerhet
Innleid arbeidskraft og midlertidig ansettelser gjør det lettere å tilpasse arbeidsstyrken til varierende behov. Men for arbeidstakere kan slike ansettelsesforhold være negativt.
I doktoravhandlingen Inside Out. Non-standard Work, Employment and Diverse Interests (2006) ser forsker ved Samfunns- og Næringslivsforskning, Karen Modesta Olsen, nærmere på virksomheter som bruker atypiske ansettelsesforhold. Olsen disputert i januar og avhandlingen foreligger nå i SNF-rapport.
Skaper usikkerhet
Atypiske ansettelser er definert som ansettelser som avviker fra det som regnes som normen, det vil si en fast ansettelse der en arbeidstaker inngår kontrakt med arbeidsgiver. Olsen har studert tre typer for atypiske ansettelser; midlertidig ansettelse, innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer og tjenesteleverandører. Hun mener at slike ansettelsesforhold kan være negativt for den enkelte arbeidstaker.
- Først og fremst fordi det skaper jobbusikkerhet for arbeidstakeren. Om det også er negativt langs andre dimensjoner, som for eksempel lønn og opplæring, er jeg mer usikker på. Dette er noe jeg jobber med for tiden, sier Olsen.
Det er særlig i offentlig sektor at midlertidige ansettelser er vanlig, og da spesielt i helsesektoren. Også i hotell- og restaurantnæringen er andelen midlertidige ansatte høy. Derimot er innleie av arbeidskraft og bruk av tjenesteleverandører mer vanlig i privat sektor enn i offentlig. Generelt er kvinner er overrepresentert blant midlertidig ansatte.
- Kvinner har også vært i flertall blant dem som leies ut fra bemanningsbyråer, men her ser vi en gradvis jevnere fordelingen mellom kjønnene, sier Olsen.
Fagorganisasjonene skeptiske
Fagorganisasjoner generelt er skeptiske til bruken av slike løse ansettelsesforhold, selv om det er svært vanlig i Norge. Norske virksomheter bruker mer atypiske ansettelser enn virksomheter i for eksempel USA. En regner at ca 10 prosent av arbeidsstyrken har et midlertidig ansettelsesforhold.
- Hvorfor er det så vanlig i Norge?
- Det kan forklares dels ved at stillingsvernet er relativt sterkt i Norge. En annen grunn er tilgang til permisjoner gjør at personer som er borte fra arbeidet må erstattes. Dette skaper et behov for ansettelser av kortere varighet. Og dette er et dilemma for fagorganisasjonene, som generelt er i mot bruk av atypiske ansettelser, men som også ser fordeler ved at dette beskytter andre tilsatte i virksomhetene.
- Kan bruken av midlertidige tilsatte og innleie av arbeidstakere svekke fagorganisasjonene?
- Det kan være en trussel for organisasjonene. Vi vet at personer i atypisk ansettelsesforhold langt sjeldnere er organisert sammenliknet med de i fast arbeidsforhold.
- Hvordan synes du fagorganisasjonene forholder seg til dette dilemmaet?
- Fagorganisasjonene er mer pragmatiske når man kommer ned på bedriftsnivå. De gir uttrykk for at de vil begrense bruken av atypiske ansettelsesformer så mye som mulig, men dette blir vanskelig når man ser nytten av det for de fast ansatte, sier Olsen.
Ligger stabilt
- En kan få inntrykk av at arbeidsmarkedet er i stor endring og at det er snart er flere i atypiske ansettelser enn i fast arbeid?
- Det er ingen grunn til å tro at midlertidige ansettelser skal overta. Det skjer endringer, for eksempel utvikler bemanningsbransjen flere typer tjenester og tilbyr i økende grad fast ansettelser. Arbeidsmarkedet er blitt mer kompleks, men antall personer i midlertidige ansettelsesforhold ligger faktisk ganske stabilt, sier Olsen.
Tidligere var det et generelt forbud mot utleie av arbeidskraft, men med ulike unntaksbestemmelser. Fra 1. juli 2000 ble tillatt å leie inn arbeidskraft, med noen klare begrensninger. Innleie av arbeidskraft fra bemanningsvirksomheter følger nå reglene for bruk av midlertidige ansettelser.
I avhandlingen viser Olsen nettopp at institusjonelle forhold i det enkelte land har stor betydning for arbeidsmarkedet.
- Globaliseringstesen sier at økende globalisering av markeder vil redusere betydningen av institusjonelle forhold. Avhandlingen utfordrer denne tesen, og viser at institusjonelle forhold, som lovreguleringer i forhold til ansettelser og fagorganisasjoner, har betydning for hvordan virksomheter organiserer arbeid, samt opplevelsen av jobbsikkerhet blant arbeidstakere, sier Olsen.
Olsen disputerte for avhandlingen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 27. januar i år. Olsen har vært ansatt som forsker ved SNF siden 1999.