Det er ikke opplagt at dette er mest treffsikkert.
Kurt Brekke
Ikke hjelp utfordrerne med å forbli små
Regjeringen vil styrke konkurransen i dagligvaremarkedet gjennom å gi små kjeder bedre grossisttilgang. Er det rett medisin?
Problemet i norsk dagligvare er en svært konsentrert markedsstruktur. Tre vertikalt integrerte kjeder kontrollerer nesten hele markedet, og Norgesgruppen er klart størst. Kjedene kontrollerer også store deler av grossist- og distribusjonsleddet. Det gjør det vanskelig for nye aktører både å etablere seg og å vokse.
I en tidligere kronikk pekte jeg på at konkurransemyndighetene trolig sviktet i to avgjørende øyeblikk. Da Lidl etablerte seg i 2004, hadde vi fire etablerte kjeder og mulighet til å få en femte. Lidl forsvant i 2008. Da Konkurransetilsynet senere godkjente salget av Ica til Coop i 2015, gikk vi fra fire til tre vertikalt integrerte kjeder.
Regjeringen forsøker nå å bøte på dette ved å åpne grossistleddet for mindre aktører. Det er et interessant grep, men forslaget har to viktige svakheter.
Reguleringen skal gjelde fullsortimentsgrossister som tilhører en kjede med minst 20 prosent markedsandel. Dermed reguleres grossistvirksomheten til Norgesgruppen, Coop og Rema i hovedsak likt.
Det er ikke opplagt at dette er mest treffsikkert.
Norgesgruppen er klart størst. Store volumer gir skalafordeler i lager og distribusjon og kan styrke forhandlingsposisjonen overfor leverandørene. Regjeringens eget høringsnotat peker på betydelige stordriftsfordeler i distribusjon.
For en ny aktør er problemet motsatt: Kostnadene er høye før man har oppnådd tilstrekkelig volum.
Kulturhuset: Møt Thøgersen og Salvanes på fredag
Over 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor jobb og utdanning. Hva sier det om arbeidslivet, velferdsstaten og tilliten mellom oss?
Reguleringen bør derfor i større grad følge markedsmakten. Asymmetrisk regulering er velkjent fra andre markeder med høye etableringsbarrierer.
Dersom den største grossisten må tilby tilgang på transparente, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, kan mindre aktører få tilgang til skalafordeler de vanskelig kan oppnå selv. Vilkårene kan samtidig fungere som referanse i forhandlinger med andre grossister. Det betyr ikke at Coop og Rema skal være uten regulering, men reguleringen bør ikke bare styres av en terskel på 20 prosent.
Problemet oppstår når en utfordrer lykkes.
Kurt Brekke
En større svakhet er femprosentgrensen. Detaljister med mindre enn fem prosent markedsandel skal få rett til grossisttjenester på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår. Det kan gjøre det lettere å etablere seg. Problemet oppstår når en utfordrer lykkes.
En aktør med fem prosent av markedet er fortsatt svært liten sammenlignet med de tre store, og vil neppe ha oppnådd tilstrekkelig skala til å bygge en konkurransedyktig, nasjonal grossist- og distribusjonsvirksomhet. Likevel kan tilgangsretten forsvinne akkurat når aktøren begynner å bli en interessant konkurrent.
Regjeringen risikerer dermed å redusere etableringsbarrieren, men skape en ny ekspansjonsbarriere. Målet bør ikke være å hjelpe små aktører med å forbli små, men å gjøre det mulig for dem å vokse og utfordre de etablerte.
Hvordan får vi en ny, stor aktør inn i det norske dagligvaremarkedet?
Kurt Brekke
Men dette reiser et større spørsmål som regjeringens forslag i liten grad svarer på: Hvordan får vi en ny, stor aktør inn i det norske dagligvaremarkedet?
Grossisttilgang kan hjelpe mindre aktører å vokse ved å bruke de etablerte kjedenes infrastruktur. Det er noe annet enn å legge til rette for en ny, vertikalt integrert utfordrer. En internasjonal kjede som Lidl vil neppe etablere seg med en langsiktig strategi om å kjøpe grossisttjenester fra en av sine viktigste konkurrenter.
Konkurransefortrinnet ligger nettopp i egne konsepter, internasjonale innkjøpssystemer og stordriftsfordeler i logistikk og distribusjon.
Skal Norge igjen få en fjerde stor aktør, må vi derfor spørre hva som skal til for å etablere en ny verdikjede. Regjeringens høringsnotat peker selv på forskjeller i innkjøpsbetingelser, tilgang til butikklokaler, vertikal integrasjon og stordriftsfordeler som etableringshindre.
For en internasjonal aktør kommer importvernet i tillegg, som begrenser muligheten til å utnytte et eksisterende, internasjonalt sortiment.
Det er altså to forskjellige utfordringer.
Men den løser ikke det mer fundamentale problemet.
Kurt Brekke
Grossistregulering kan gjøre det lettere for dagens mindre aktører å vokse.
Men den løser ikke det mer fundamentale problemet: hvordan en ny stor aktør kan etablere seg og utfordre dagens markedsstruktur.
Da Lidl kom til Norge, hadde vi faktisk en slik utfordrer. Den muligheten forsvant. Som næringsministeren sier, finnes det ingen «quick fix». Men ambisjonen bør være større enn å gjøre det litt enklere å være liten.
Konkurransepolitikken bør både gjøre det mulig for dagens utfordrere å bli store – og gjøre Norge til et marked der den neste Lidl ønsker å etablere seg og har mulighet til å bli værende.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 23. september 2026
Hvorfor er vi så uenige om økonomisk ulikhet?
Hvor mye ulikhet bør samfunnet akseptere – og hva oppfatter vi som rettferdig? Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden diskuterer spørsmålene i en ny kommentarartikkel i Nature Human Behaviour.
Vant Lehmkuhlstipendet for «Et slag i trynet»
De tidligere NHH-studentene Odin Sande og Erik Tien Huynh fikk Lehmkuhlstipendet for masteroppgaven «Et slag i trynet».