Dette er ikke vanskelig statistikk.
Jan Ubøe
Aldri før sett så mange med A i alle fag
Vi ser mange flere studenter enn før med A i nesten alle fag her på NHH, og trolig er det likedan på andre elitestudier. Kan det forklare noe av forfallet vi ser ellers?
Pisa-undersøkelsen i matematikk rapporterer et fall i prestasjonene fra 502 i 2015 til 462 i 2025. Det er en betydelig endring, men likevel ikke nok til at vi kan konkludere at ferdighetene i matematikk har falt.
Hvis elevene over natten bestemmer seg for at de ikke lenger gidder å anstrenge seg når de tar testen, vil naturligvis prestasjonene falle som en stein uten at noe annet har skjedd.
Dette er ikke vanskelig statistikk, men det kan virke som et flertall av kommentatorene mangler grunnleggende kompetanse i statistisk analyse, og dermed trekker forhastede slutninger.
Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at nivået har falt blant et flertall av elevene, men da baserer jeg meg på helt andre kilder enn Pisa.
Jeg mener å ha sett et systematisk fall over en periode på minst 10–15 år. Tidligere var det kun en liten håndfull med NHH studenter som slet med metodefagene, men vi står nå i en situasjon der omtrent 20 prosent av kullet har så dårlige forkunnskaper at de sliter med å følge undervisningen.
Dette har tvunget frem betydelige endringer.
Jeg sensurerer iblant eksamener gitt ved andre institusjoner og observerer en urovekkende økning i hva jeg vil kalle matematisk analfabetisme.
Jan Ubøe
Når NHH sliter, kan en levende forestille seg hva slags utfordringer lærerne møter ved andre høgskoler. Jeg sensurerer iblant eksamener gitt ved andre institusjoner og observerer en urovekkende økning i hva jeg vil kalle matematisk analfabetisme. Analfabetismen består ikke i at kandidatene gjør regnefeil, men at de ikke engang forstår hva det vil si å gjøre analyser.
Det er en håpløs pedagogisk utfordring, siden grunnlaget for å lære ikke er til stede.
Parallelt med denne negative trenden har det skjedd en uventet og til dels drastisk endring blant de beste studentene. Grunnen til at jeg vet noe om det, er at jeg de siste årene har skrevet hundrevis av anbefalingsbrev til studenter som søker opptak til eliteinstitusjoner i utlandet.
Ved å få tilgang til cv og karakterutskrifter fra disse studentene har jeg fått et unikt innblikk i hva som rører seg i toppen av fordelingen.
Det som karakteriserer de beste studentene, er at de søker seg til og blir tatt opp ved eliteinstitusjoner som MIT, Caltech, Oxford, for bare å nevne noen. Jeg tror knapt det finnes en eliteinstitusjon i verden der det ikke i skrivende stund går tidligere NHH studenter.
Mens det tidligere bare var en håndfull NHH-studenter på aller øverste nivå, ser vi i dag mange titall studenter i hvert årskull som har A i nesten alle fag. De utmerker seg ved en motivasjon, disiplin og arbeidsevne som ikke står tilbake for noen.
De utmerker seg ved en motivasjon, disiplin og arbeidsevne som ikke står tilbake for noen.
Jan Ubøe
Det er altså typisk norsk å være god.
Det er ingen grunn til å tro at NHH-studentene er alene om denne utviklingen. Det finnes en rekke andre elitestudier i Norge som trolig produserer like mange toppkandidater.
Et forsiktig anslag er at det i hvert årskull finnes flere hundre studenter med ekstreme ferdigheter i matematikk og statistikk. Det er trolig tilstrekkelig til å dekke ethvert behov for forskningskompetanse fremover. Fremtiden er kanskje ikke så dyster som Pisa-ndersøkelsen kan tyde på.
En mulig forklaring på hvorfor dette skjer akkurat nå, er at både privat og offentlig sektor gir mange muligheter til stillinger med flere millioner i årslønn. Antall stillinger i den desiderte toppen er relativt få. Da gir det mening at konkurransen mellom de beste studentene gir seg ekstreme utslag.
Det er mange nok enere til at nesten alle kjenner eller i det minste vet om noen slike i nærmiljøet.
Jan Ubøe
Hvis jeg har rett i denne analysen, kan den samtidig forklare enkelte deler av forfallet.
Det er mange nok enere til at nesten alle kjenner eller i det minste vet om noen slike i nærmiljøet. Mange innser tidlig at den sosiale kostnaden ved å henge med i racet er for stor, og de resignerer allerede i ungdomsskolen.
Det er en negativ konsekvens av janteloven som trolig stikker dypt i den norske folkesjelen.
Pisa og andre tilsvarende tester feiler fullstendig i å fange opp utviklingen jeg har skissert ovenfor. Analysene som gjøres i disse testene, er grundige og gir verdifull innsikt. Men de har klare svakheter og kan ikke alene utgjøre grunnlaget for politiske vedtak.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 27. september 2026.