Hensikten er ikke færre skilt på dørene eller budsjettkutt.
Tina Søreide
Sparket i gang debatt om norske tilsyn
NHH-professor Tina Søreide vil rydde opp i den statlige «tilsynssalaten». Nå er debatten i gang.
Datatilsynet passer på personopplysningene våre. Finanstilsynet følger bankene. Arbeidstilsynet stanser snusk og ulovligheter på jobb. Men Norge har også tilsyn med hestesport, pengespill, kringkasting og sjøfart.
Til sammen har vi rundt 100 tilsyn eller instanser med tilsynsfunksjoner i et land med 5,6 millioner innbyggere, og gjennom årene er det plusset på stadig flere.
De fleste tilsyn er opprettet for å løse konkrete oppgaver. Men har vi fått et system som er blitt for oppstykket? Og er det rustet for utfordringer som kunstig intelligens, cyberangrep og digitale plattformer?
Det er NHH-professor og tidligere konkurransedirektør Tina Søreide som setter tematikken på dagsorden.
Les Dagens Næringsliv sak om Søreides initiativ
– Er dagens tilsyn rigget for utfordringene vi står overfor nå? Jeg mener det er gode grunner for at enkelte tilsyn eller funksjoner kan slås sammen for å bli mer robuste, sier Søreide.
Onsdag samlet hun representanter fra næringsliv, offentlig forvaltning, tilsynsmydigheter og akademia til en tilsynskonferanse i Oslo. Mange grep mikrofonen underveis, noen programfestet, andre mer spontant.
Tre hovedargumenter
Det var som spesialrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet at Søreide i fjor utarbeidet en rapport om norske tilsyn. Arbeidet fikk henne til å stille spørsmål ved hvordan tilsynene er organisert i dag.
Søreide trekker særlig frem tre utfordringer:
- For det første mener professoren at staten vet for lite om hvilke tilsynsmodeller som virker best. Noen legger vekt på dialog og veiledning, andre bruker milliardgebyrer og harde sanksjoner. Staten bør ha bedre kvalitetssikring av metodene på tvers, mener hun.
- Den andre utfordringen: Når tilsyn kan gi milliongebyrer, må de ha fagmiljøer som er sterke nok til å velge riktige saker og stå støtt i vanskelige vurderinger. I dag må mange små miljøer bygge kompetanse på juss, teknologi, data og sikkerhet hver for seg. Det kan gjøre systemet sårbart, særlig i saker der mye står på spill.
- For det tredje Nye risikoer som cyberangrep, kunstig intelligens og digitale plattformer går på tvers av etater og departementer. Samtidig må norske tilsyn føre kontroll med stadig større og mer komplekse selskaper. Det stiller høyere krav til kompetanse og samarbeid.
– Disse tre aspektene tilsier grundige vurderinger av ulike løsninger for de statlige tilsynene, sier Søreide.
– Hva sikter du til da?
– Det kan handle om å tydeliggjøre prinsipper for håndheving, etablere profesjonelle styrer eller samarbeide tettere med internasjonale nettverk, sier Søreide.
Mulige kandidater
Selv om hun ikke vil peke ut konkrete tilsyn, mener Søreide det finnes kandidater for sammenslåing innen ulike felt allerede nå:
- Transport/transportsikkerhet ( Luftfartstilsynet, Jernbanetilsynet, Vegtilsynet. Sjøfartsdirektoratet). For eksempel funksjoner som metodikk, sertifisering, hendelser, teknologi, cyber og beredskap.
- Marked/digitale markeder (Nkom, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Medietilsynet, Konkurransetilsynet etc). Felles analyse/data kan være nærliggende.
- Sikkerhet og beredskap (DSB, NSM, deler av NVE, Nkom, Havtil, Mattilsynet fl.) Også her kan det være mulig å samle noen funksjoner.
Les også kronikken:
På tide med færre statlige tilsyn?
Det er flere sider ved dagens tilsynsordning som taler for større og sterkere etater, skriver Tina Søreide i Dagens Næringsliv.
Men for Søreide handler ikke dette først og fremst om antall tilsyn.
– Hensikten er ikke færre skilt på dørene eller budsjettkutt. Målet er at staten skal bli bedre til å oppdage risiko, bruke kompetansen sin og ta gode beslutninger, sier hun.
Flere av bidragsyterne fulgte opp Søreides argumenter. Blant dem var DNBs Fredrik Berger. Han er direktør for Group Compliance (etterlevelse av regelverk) i finanskonsernet.
– Fremover mener vi at Norge trenger større tilsynsmyndigheter, og i hvert fall ikke mange små, sa Berger. Han advarte mot «ad-hoc»-etablering av nye tilsyn når nye samfunnsproblemer oppstår.
– Det kan nok gi kraftfull kommunikasjon, kanskje til og med en overskrift eller to, men vi tror det vil være uheldig og suboptimalt, sa Berger.
Han håper at konferansen bare var starten på en bredere debatt og kartlegging av norske tilsyn.
– DNBs erfaringer tilsier at sektortilsyn med bransjekompetanse og bredere mandater bør spille en viktig rolle fremover. Konferansen har synliggjort et behov for å kartlegge og vurdere dette nærmere, sier han.
Dagens nyord sto Sigve Knudsen, leder i Havindustritilsynet (Havtil), for. «Tilsynssalat» var begrepet han brukte for å sette ord på det mange trolig tenker.
– Bedre regelverk
Advokatbransjen var også god representert i salen. Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, satte pris på perspektivene som ble løftet og luftet.
– Jeg synes jeg lærte mye, sier Smith.
– For meg var nok den første delen aller mest interessant, om behovet for et bedre regelverk og samordning mellom de ulike tilsynene. Dette er avgjørende for effektivisering og mer rettssikker praksis, sier Smith.