Jobb-apper og reguleringsbehov
Vi avdekket stor variasjon i hvem som faktisk styrer og leder det faktiske arbeidet som ble formidlet. Dette er viktig for den arbeidsrettslige vurderingen, sier innleggsforfatteren.
I den fagfellevurderte artikkelen «Exploring new intermediaries in the labour market» avdekket min medforfatter og jeg nye, dels digitale, aktører som formidlet oppdragstagere til bedrifter og offentlige etater.
Våre forskningsfunn kan supplere Rafto og Nøklebys innlegg. Vi avdekket stor variasjon i hvem som faktisk styrer og leder det faktiske arbeidet som ble formidlet. Dette er viktig for den arbeidsrettslige vurderingen.
I noen tilfeller ledet oppdragstager selv arbeidet, men vi fant også at kundebedriften ledet arbeidet, at mellomleddet i praksis ledet arbeidet, og faktisk også at den formidlede personen ledet bedriftens ansatte. Mangfoldet som vi avdekket – fire ulike løsninger – er en kilde til kompleksitet. Disse funnene fra undersøkelsen utfyller bildet av uklar regulering av formidling av oppdragstagere.
Noe forenklet, basert på min tolkning:
Hvis mellomleddet leder arbeidet, skal man være ansatt hos denne bedriften.
Hvis utfører leder et avgrenset oppdrag selv, er det lov å være oppdragstager (etter arbeidsmiljølovens § 1-8). Her formidles det et reelt oppdrag.
Hvis kunden leder arbeidet og man ikke er ansatt hos mellomleddet, er man trolig ikke legitim oppdragstager (ut fra § 1-8), kommer ikke inn under innleiebestemmelsene, men befinner seg i en konstellasjon som ligger nær opp til et innleie/utleieforhold (som Rafto og Nøkleby påpeker).
Det er spennende å se om kategorien «formidlet oppdragstager» blir inkludert i det pågående arbeidet om avklaring av regelverk for selvstendige konsulenter og rådgivere.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 6. oktober 2026.