Europa må regulere KI
KI-gigantene ønsker seg beskyttelse mot konkurranse og mot mulig rettslig ansvar.
Det de ber om, skal de ikke få.
Ikke i Europa. Vår region har langt lavere direkte politisk påtrykk fra det som nå er mektige selskapsverdier og eiere. Samtidig blir Europa litt begrenset i sin påvirkning: For eksempel har ikke Europa egne sheriffer i California eller på Wall Street.
For Europa blir konklusjonen et regulerende regime som er både støttende og begrensende. Omtrent som for forsvar og medisin trenger man kompetanse for å ha innflytelse.
Vellykket regulering må involvere både myndighetsmakt og konkurranse mellom selskapene, og legemiddelindustrien kan illustrere dette: For medikamenter styrer myndighetene markedsadgang, og kan dermed kreve godkjennelse gjennom ekspertorganisasjoner som USAs FDA og det europeiske legemiddelbyrået EMA. Sammen med patentbeskyttelse skaper dette verdier for menneskeheten. Selv om det også blir viktige feilskjær.
Om nå EMA-lignende reguleringer skal bygges opp for KI, er det viktige forskjeller. Medisinsk etikk sitter dypt, med tusenårige tradisjoner bygget på forpliktelse overfor en sårbar klient. Sårbarheten for KI ligger i et mer kollektivt «vi», og risikoklassene er langt fra kartlagt. Nå rettes oppmerksomhet mot KI-agenter som bryter ut av stengsler.
KIs øvrige trusler, som forfalskninger, redusert tillit og stabilitet, rettigheter og diskriminering skal også frem.
Som for medikamenter trenger KI forskning for å kategorisere og teste for trusler, og det skal forskes med optimisme på hva man kan få til av tilbakekallelse og selvutslettelse. Et ambisiøst Europa har alt å vinne på å være åpent, og i fremste rekke: KI-bransjen er i utgangspunktet andre land og jurisdiksjoner.
Hastigheten i KI-utviklingen krever offentlig satsing på kompetanse og gode systemer. Til dette trengs både avstand og nærhet til KI-bransjen.
KI-firmaene kan godt være i et selvskadende kappløp, og på det området skal vi nekte dem regulering: risiko for kapitalen skal reguleres i og gjennom kapitalmarkeder.
Bransjen og firmaene er redde for uro og frykt som sådan: selskaper kan gå til grunne på mistanke alene, enten det «bare» gjelder finansielt ansvar eller også ulike fremstillinger av menneskehetens utslettelse. Når investorpenger står på spill, støtter dette et velkomment press for regulatorisk kompetanse og uavhengighet.
En europeisk vilje til regulering kan derfor være lovende fordi behovet for respekt og innsyn er gjensidig. Da kan satsing på kompetanse om muligheter og skadepotensial gi grunnlag for myndighetsutøvelse. Ønske om salg i Europa vil også lokke, slik det gjør for legemidler. En robust styringsmodell kan legge grunnlag for globale normer.
Tempoet tilsier at grunnstenen for en internasjonal styringsstruktur ligger i dagens kunnskap om KI. En mulighet er at USA og Kina abdiserer ved å heie på selve kappløpet. Europa kan da lykkes ved offentlig satsing nettopp fordi KI-selskapene ser trusselen i frykt og hybris. Og kanskje investerer her.
Innlegget var først publisert i DN 7. oktober 2026.