Ja takk til skattekutt – for alle

gunnar eskeland_folkemengde_canva
Min bredere agenda her er at bedre data og målemetoder ikke bør friste til ingeniørmessig skreddersøm av samfunnet. Uenighet om velferdsstatens virkemidler handler riktignok om realiteter, men også om drømmer og visjoner, skriver Gunnar S. Eskeland i DN. Foto: canva
Innlegg

20. november 2026 10:36

Ja takk til skattekutt – for alle

Økonomer anbefaler skattekutt på høye inntekter – det lønner seg for statskassen. Men er det god politikk? spør Gunnar Eskeland i DN.

«Stoltenberg vil kutte feil skatt» skriver Morten Håvarstein og Magne Mogstad i DN 13. november, og Ola Kvaløy følger opp med «Lavere skatt på høye lønninger gir bedre samfunnsøkonomi» i DN helg. De støtter seg på god forskning og gode prinsipper.

Økonomen Morten Håvarstein og samarbeidende forskere finner i en studie (Nber 34987) at fjerning av det øverste trinnet i inntektsskatten er selvfinansierende: Lavere skattesats vil gi mer til velferd og omfordeling.

En bedrift tjener sjelden mer ved å redusere en pris. Når så en stat står i en tilsvarende mistilpasning, er en slik anbefaling solid og viktig.

Men enkeltstudier belyser smale spørsmål.

Gunnar Eskeland

Men enkeltstudier belyser smale spørsmål. De bredere sammenhengene tilhører politikken.

Et litt bredere resonnement må til i spørsmålet om skattereduksjoner også til de med lavere inntekter. Studien ikke svarer helt på dette, men et viktig funn er at «arbeidstilbudet» fra lavinntektshushold responderer mindre på en skattereduksjon.

Staten er litt vel bedriftsøkonomisk dersom den da tenker at det ikke «lønner seg» å redusere skatten for disse. Velferds- og fordelingsmessig kan det bli feil.

For hva betyr svakere arbeidsrespons blant lavinntektshusholdninger? Den kan bety at de er klemt inne av utfordringer: to jobber allerede, dårlig rygg, eller utdannelse. Klemmen kan stenge for mer lønnsarbeid selv når arbeid lønnes bedre.

Er ikke skattelettelsen verdifull da?

Gunnar Eskeland

Er ikke skattelettelsen verdifull da? Fordi staten ikke finner den selvfinansierende?

I Norge har vi store problemer med å få arbeidslivet til å fungere effektivt. Utbetalinger til syke og uføre utgjør åtte prosent av nasjonalproduktet der våre naboland i OECD bruker fire prosent. På dette bruker vi altså det dobbelte av forsvarsbudsjettet, og åtte ganger bistandsbudsjettet.

Tapet spiser fort opp ambisjoner om satsing på andre områder, som miljø, sikkerhet og omsorg.

Dette problemet har unnsluppet debatten om produktivitet i kjølvannet av Bech Holtes bøker. Produktivitet måles på måter som er svært tilgivende overfor at mange ikke finner seg til rette i arbeidslivet. Produksjon går faktisk tapt. Og livskvalitet.

Dette problemet har unnsluppet debatten om produktivitet i kjølvannet av Bech Holtes bøker.

Gunnar Eskeland

Lavere skatt på lave og middels inntekter løser ikke alene dette problemet, men det vil åpenbart hjelpe. Trepartssamarbeidets «lønnskompresjon» – lønnsøkning til lavtlønte prioriteres – kan ha gjort det vanskelig å ansette de halvkvalifiserte.

I Norge har mange unge vanskeligheter, og det er et nokså opplagt regnestykke at et godt liv i arbeidslivet er selvfinansierende og vel så det. Om det er mulig.

Skattekutt for svaktstilte kan selvfølgelig forsvares selv om hele gevinsten skulle gå til husholdningen.

Dette problemet har unnsluppet debatten om produktivitet i kjølvannet av Bech Holtes bøker.

Gunnar Eskeland

Min bredere agenda her er at bedre data og målemetoder ikke bør friste til ingeniørmessig skreddersøm av samfunnet. Uenighet om velferdsstatens virkemidler handler riktignok om realiteter, men også om drømmer og visjoner.

Jeg har tatt opp dette også i forbindelse med at skattevesenet skal bruke et skattelotteri for å avsløre unges arbeidsrespons (innlegg i DN 12. mai i fjor). Skattemyndighetene bør ikke leke med sine brev og skattesatser. Forutsigbarhet og likhet for loven er noe skjørt og dyrebart.

Min kritikk handlet også om en ingeniøraktig optimisme og tro på at avdekking av enkelte sammenhenger klargjør hvordan skattesystemet bør og vil reformeres.

Samfunnet og skattesystemet er deler av et hele, i gjensidig påvirkning. Det er velgere og lovgivere som har ansvar, og vi akademikere kan i beste fall bære frem brokker av kunnskap og relevans.

elisa casi_jonas tungodden

Forskningsrådet satser på unge NHH-forskere

De to unge NHH-forskerne Elisa Casi-Eberhard og Jonas Tungodden er tildelt forskningsmidler for banebrytende forskningsprosjekter.
eva litlabø

Revisors vurdering av vesentlige feil

Eva Litlabø disputerer for PhD-graden ved NHH 3. desember med avhandlingen «Materiality in Auditing and Assurance Services».

Innlegget var først publisert i DN 18. november 2026.