Globalt beskriver et klart flertall seg som konkurransevillige.
Alexander W. Cappelen
Nordmenn er blant de minst konkurransevillige i verden
Land med høy ulikhet har i gjennomsnitt høyere konkurransevilje i befolkningen, mens land med lavere ulikhet har lavere konkurransevilje, viser ny studie.
Nordmenn elsker å se andre konkurrere. Gi oss en konkurranse, og vi samles foran tv-skjermen: Sjakk-VM, Tour de Ski, Premier League, Melodi Grand Prix og Kompani Lauritzen.
Selv er vi langt mindre opptatt av å konkurrere.
Sammen med Thomas Buser, Uri Gneezy og Bertil Tungodden har jeg nylig gjennomført den første, systematiske sammenligningen av konkurransevilje på tvers av land. I studien spurte vi representative utvalg i 62 land – til sammen rundt 66.000 respondenter – om deres generelle vilje til å konkurrere mot andre.
Resultatene viser at vi lever i en konkurransevillig verden: Globalt beskriver et klart flertall seg som konkurransevillige.
Men variasjonen mellom land er stor. Konkurranseviljen er høy i mange afrikanske og asiatiske land, og lavere i de fleste europeiske land. Norge er blant de minst konkurransevillige: rundt 45 prosent beskriver seg selv som konkurransevillige – langt lavere enn verdensgjennomsnittet.
Vilje til å konkurrere formes trolig tidlig i livet. For å kaste lys over dette, spurte vi også deltagerne om de mener det er viktig at barn lærer å konkurrere. Her er forskjellen mellom Norge og de fleste andre land enda tydeligere: Globalt mener nær to tredjedeler at det er viktig. I Norge gjelder det bare rundt 40 prosent.
Norge er altså ikke bare et land der voksne i mindre grad er villige til å konkurrere – det er også et land der barn i mindre grad oppmuntres til det.
Hva forklarer de store forskjellene på tvers av land – både i voksnes konkurransevilje og i synet på barns sosialisering?
Land med høy ulikhet har i gjennomsnitt høyere konkurransevilje, mens land med lavere ulikhet har lavere konkurransevilje.
Alexander W. Cappelen
Ett mønster peker seg særlig ut: Land med høy ulikhet har i gjennomsnitt høyere konkurransevilje, mens land med lavere ulikhet har lavere konkurransevilje.
En rimelig tolkning er at ulikhet gjør konkurranse viktigere i folks liv. Når ulikheten er stor, kan det å vinne i konkurranse med andre være avgjørende for livsinntekt, status og trygghet. Da er kostnaden ved å tape høy, og gevinsten ved å vinne stor. I Norge – og i de øvrige skandinaviske landene – er situasjonen annerledes. Vi er rike, forskjellene er små, og sikkerhetsnettet er sterkt.
Selv de som skyr konkurranse, klarer seg relativt bra, og oppsiden ved å utkonkurrere andre er ofte begrenset – både økonomisk og sosialt.
Alexander W. Cappelen
Selv de som skyr konkurranse, klarer seg relativt bra, og oppsiden ved å utkonkurrere andre er ofte begrenset – både økonomisk og sosialt.
Når gevinstene ved å vinne er mindre, og livet er godt også for dem som unngår konkurranse, er det ikke overraskende at konkurransekulturen blir svakere.
Vi finner også tegn til at konkurransevilje formes av ulikheten i oppvekstårene. Personer som vokste opp i perioder med høyere ulikhet, er som voksne mer villige til å konkurrere – og legger større vekt på at barn bør lære det samme.
Dette kan også få konsekvenser utover selve konkurranseviljen. Tidligere forskning på individuelle forskjeller i konkurransevilje innen ett land, viser at de som er mer konkurransevillige, oftere velger krevende utdannelser, får brattere karriereløp og ender med høyere inntekt – også når vi tar hensyn til at risikovillighet og selvtillit trekker i samme retning.
Det er derfor nærliggende at systematiske forskjeller i konkurransevilje også vil sette sine spor på samfunnsnivå.
Det er en vedvarende diskusjon, ikke minst i Dagens Næringsliv, om hvorfor Norge ikke har en sterkere kultur for entreprenørskap og innovasjon. Ofte pekes det på reguleringer, kapitaltilgang eller skattesystemet. Lav konkurransevilje i befolkningen kan være en annen mekanisme: Når man kan ha et godt liv uten å konkurrere, blir konkurranse mindre attraktivt. Det kan, i noen sammenhenger, dempe motivasjonen for entreprenørskap og innovasjon.
Bør vi da gjøre mer for å fremme konkurransevilje?
Alexander W. Cappelen
Bør vi da gjøre mer for å fremme konkurransevilje?
Ganske sikkert ikke. Lav konkurransevilje i Norge er ikke først og fremst et uttrykk for manglende ambisjoner. Den reflekterer et samfunn preget av trygghet og likhet. Og selv om konkurranse kan være nyttig i noen situasjoner, har den også kostnader – den kan undergrave samarbeidsvilje, fellesskapsfølelse og tillit.
Trolig er Norge best tjent med at vi foretrekker å se andre konkurrere på tv.
Innlegget var først publisert i DN 18. februar 2026.