KI: Den nye kollegaen som gjør deg utbrent

Å integrere KI er ikke det samme som å installere en ny printer. Her er tre gode råd.

Kunstig intelligens (KI) er på alle virksomheters agenda. Alle virksomheter burde ha en KI-galning på topp, ifølge oljefondssjefen. Gevinsten er, visstnok, at alle virksomheter kan bli mer effektive dersom de integrerer KI. En kostnad blir imidlertid ignorert: at ansatte risikerer å bli utbrent av KI.

I 2025 hadde 55 prosent av norske virksomheter begynt å anvende KI. I 2023 var andelen 24 prosent, noe som vitner om en dobling på kun to år. Vi vil utvilsomt se en stor vekst også i årene som kommer.

Usikkerhet

Alle virksomheter risikerer å integrere KI på en måte som gjør mer skade enn godt. Hele ni av ti ledere med ansvar for IT svarte i en Gartner-spørreundersøkelse at virksomheten deres ikke tar høyde for negative konsekvenser KI kan ha for atferden til medarbeidere.

Usikkerhet rundt risiko, misbruk av data og formålet ved KI-integrering er vanlige barrierer mot en god KI-integrasjon. Dette er særlig tilfellet når virksomheten kjøper KI-programmer eller -tjenester fra andre, noe de fleste virksomhetene i Norge gjør.

I praksis kjøper man en black box, eller en sort boks, litt som på fly, som verken ledelsen eller ansatte har innsikt i. Man mater den svarte boksen med data, ofte sensitive data, og man får en output. Men man vet ikke hva som skjer inni boksen.

Usikkerheten rundt den svarte boksen som KI er, medfører sterkt ubehag for mange. Man grubler på: Hva om outputen ikke er i tråd med egne eller lederes forventninger? Hva om outputen kommer med anbefalinger jeg ikke kan stå inne for? Hva om outputen innebærer negative konsekvenser for min stilling eller min rolle?

Bekymrede ansatte

I en ny studie så vi på hva som skjer når leger og sykepleiere får en KI-kollega, spesifikt et KI-system kalt OR (operasjonsrom) black box. Den nye elektroniske kollegaen skulle samle inn all slags data om hva som skjedde i operasjonsrommene, inkludert video, lyd og vitale data fra pasienter.

Opprinnelig ble OR black box integrert uten et bruksformål, ovenfra og ned, av ledelsen. Det var gjort som en motebeslutning og med en tanke om at KI kan vise seg å være nyttig for å forbedre prestasjoner. Etter hvert ble formålet spisset til trening og utdannelse, hvor man skulle lære av hva som gikk bra og dårlig i operasjonsrommet, basert på KI-analyser.

Til tross for at ledelsen forsikret ansatte om en vennligsinnet intensjon, så var mange ansatte redde for at KI-analysene skulle bli brukt mot dem. Ansatte som rapporterte slike bekymringer, rapporterte samtidig om mer utbrenthet. Med andre ord, jo mer bekymret ansatte var for KI-analysene, desto mer sannsynlig var det at de opplevde utbrenthet.

Enkelte ansatte kom med mottiltak, til og med sabotasje. For eksempel plasserte noen gjenstander foran kameraet til KI-systemet for å blokkere datainnsamling. Andre tok det et skritt lengre og trakk ut kabelen med strømtilførsel. Et nøkkelfunn var at ansatte som rapporterte at de opplevde tillit til ledelsen og til teknologien, hadde langt mindre sannsynlighet for å være utbrente.

Tre råd

I korte trekk: KI må integreres på en god måte for å virkelig kunne dra nytte av kapasitetene KI tilbyr og uten å gjøre skade på medarbeidere.

Her er tre råd for å få det til:

Å integrere KI er ikke det samme som å installere en ny printer. Det krever en kontekst, altså å bli satt inn i en sammenheng. Det krever også stor tillit til både ledelsen og til teknologien.
Bygg tillit: Uten tillit til ledelsen er det vanskelig å ha tillit til inngripende teknologi introdusert av ledelsen. Slik tillit bygges over tid, men kan rives ned umiddelbart.
Transparens er kritisk: Forklar tydelig hva KI-en gjør og, ikke minst, hvordan data og analyse fra KI-en vil bli brukt og av hvem.

Innlegget var først publisert i Bergens Tidende 11. mars 2026.