Feil prioritering i feil tid

Kunnskapsdepartementet signaliserer at språk ikke er relevant for arbeidslivet. Det er vanskelig å forstå, skriver Beate Sandvei og Victoria Schrøder.

Norske virksomheter opererer i stadig mer uforutsigbare markeder. Geopolitisk rivalisering, handelskonflikter, sanksjoner, nye regulatoriske krav og ustabile forsyningskjeder er blitt en del av hverdagen. I denne situasjonen blir tverrfaglig kompetanse innen språk og økonomi viktigere enn noen gang.

Likevel sender Kunnskapsdepartementet ut signaler om at fremmedspråk ikke er særlig arbeidslivsrelevant. Varskoropene fra fagmiljøene lot ikke vente på seg da Stortingsmelding nr. 34 ble lagt frem i 2024, og stadfestet at regjeringen ønsker å gi alle elever muligheten til å velge faget arbeidslivsfag i stedet for et fremmedspråk.

Dette stemmer ikke. Norsk næringsliv etterspør folk som er gode i språk.

Sandvei og Schrøder

Ved å sette arbeidslivsfag og fremmedspråk opp mot hverandre på den måten, ser det ut som om språkkompetanse ikke er noe som trengs i arbeidslivet.

Gir reell forretningsverdi

Dette stemmer ikke. Norsk næringsliv etterspør folk som er gode i språk, kombinert med annen fagkompetanse, viser en ny utredning gjort ved Universitetet i Oslo. Derfor har UiO nå lansert et nytt bachelorprogram, Språk og samfunn, som ruster studentene med dobbelkompetanse innen et fremmedspråk og et samfunnsfag, deriblant økonomi.

Kombinasjonen av språk og økonomi gir reell forretningsverdi. Her ved Norges Handelshøyskole kan studentene styrke sin bachelorgrad i økonomi og administrasjon med fordypning i engelsk, fransk, spansk eller japansk for næringslivet. Språkfagene er spisset for å gi praktisk språkkompetanse og kjennskap til økonomiske forhold i landene språkene praktiseres, enten det er Tyskland, engelsk- og fransktalende land, Spania, Latin-Amerika og Japan.

Kvifor kjønnsulikskap ikkje forsvinn på jobben?

– Kjønnsforskjellar oppstår sjeldan gjennom éi enkelt avgjerd eller éin regel, seier NHH-forskar Yosra AleAhmad. Ho peikar på tre mekanismar som kan halde ulikskap ved lag.

I tillegg drar cirka halvparten av NHH-studentene på utveksling, og mange får også internasjonal arbeidserfaring fra utenlandske virksomheter gjennom en egen internship-ordning. Der er profesjonell språkbruk, kulturforståelse og kommunikasjon helt sentrale ferdigheter som utvikles.

Det er ikke til å stikke under stol at den kompetansen dette gir, er spesielt viktig med tanke på den geopolitiske spenningen som preger verdensbildet i dag.

Viktig verktøy

Ved å lære språk i direkte kobling til økonomi og lokale samfunnsforhold, får studentene innsikt i kultur og kjennskap til samfunnsrelaterte tema i de områdene språkene praktiseres. De blir i stand til å kommunisere presist og passende i profesjonelle situasjoner.

Her blir fremmedspråk ikke teori, men et verktøy i daglig, praktisk arbeid.

Sandvei og Schrøder

Her blir fremmedspråk ikke teori, men et verktøy i daglig, praktisk arbeid.

Med sitt nye studieprogram setter UiO fingeren på noe som kan være en nøkkelkompetanse i en verden preget av geopolitisk uro.

I stedet for å bygges ned, bør fremmedspråkene kobles på andre fagfelt gjennom tverrfaglig samarbeid. Slik kan vi utdanne kompetente kandidater til arbeidslivet som evner å løse problemer gjennom samarbeid i stedet for å være fastlåst i silotenkning.

Dette krever at vi i relevante fagmiljøer selv satser på økt tverrfaglig samarbeid. Samtidig er det viktig at arbeidsgivere er tydelig på at kompetanse innen fremmedspråk teller, slik at vi sammen kan øke forståelsen blant elever, studenter og politikere for nettopp hvor arbeidslivsrelevant det er å kunne samhandle på flere språk.

Innlegget var først publisert i Altinget 9. mars 2026.