Temaet knapt vært på agendaen for norske stortingspolitikere.
Kvamme og Søreide
Korrupsjon: Høy tillit betyr ikke kontroll
Mens antikorrupsjon er buzz-ord i valgkampdebatter over hele verden, har temaet knapt vært på agendaen for norske stortingspolitikere.
Epstein-avsløringene førte til mye debatt om påvirkning, habilitet, nettverk og mulig misbruk av posisjon blant høytstående embetsansatte og politikere. Både i Norge og internasjonalt var det forundring over omfanget av norske forbindelser i saken. Særlig siden Norge scorer så høyt på internasjonale antikorrupsjon- og øvrige styresett-evalueringer.
Ser vi på de norske integritetsmekanismene som skal virke for nettopp toppnivået av statsforvaltning og politikk, er det mindre grunn til forundring. Mens antikorrupsjon er buzz-ord i valgkampdebatter over hele verden, har temaet knapt vært på agendaen for norske stortingspolitikere.
Norske myndigheter har mottatt klare anbefalinger fra Europarådets antikorrupsjonsenhet Greco og OECD om å styrke tiltak mot interessekonflikter på øverste politiske nivå. Selv om det er gjort forbedringer her og der, og selv om etiske retningslinjer er kommet på plass, er ikke dette tilstrekkelig hvis regelbrudd på toppnivået ikke er forventet å få konsekvenser.
Den ferskeste Greco-evalueringen påpeker at Norge på politisk nivå mangler troverdig kontroll av hvordan regler om interessekonflikter, bierverv, og gaver etterleves, at vi ikke har på plass et lobbyregister, og at det må følge reelle reaksjoner når slike regler ikke etterleves, uten at regelbruddene skal trenge å være over den strafferettslige terskelen.
De samme strukturelle temaene – åpenhet, interessekonflikter og håndheving – går igjen i Grecos arbeid om både Stortinget og regjeringen siden 2014.
Når det gjelder de siste anbefalingene fra OECD, stryker Norge på første punkt.
Kvamme og Søreide
Når det gjelder de siste anbefalingene fra OECD, stryker Norge på første punkt: Vi har ikke på plass noen nasjonal antikorrupsjonsstrategi. Det påpekes at et faktabasert gjennomarbeidet strategisk rammeverk med klare målsetninger og prioriteringer er kritisk nødvendig for å forebygge og avdekke korrupsjon i statsforvaltningen.
Norge ligger under snittet for OECD-landene på systemer for åpenhet om politisk påvirkning, tilgang til informasjon fra statsforvaltningen, systemer for intern kontroll og reaksjoner overfor statsansatte. For politisk finansiering ligger vi omtrent midt på.
Ifølge samme evaluering har Norge for svake systemer for å unngå interessekonflikter – ikke bare blant folkevalgte, men også når det gjelder dommere, påtalemyndigheter og statsansatte.
Varslere spiller en avgjørende rolle for å få avdekket alvorlig korrupsjon, men i Norge har vi ikke rammevilkårene godt nok på plass. Både EU og OECD understreker hvor viktig det er med effektive og konfidensielle interne og eksterne kanaler til en kompetent myndighet som kan sikre at varsler følges opp og undersøkes, og beskytter varsleren mot gjengjeldelse, enten lovbruddene skjer i Norge eller internasjonalt.
EUs varslingsdirektiv fra 2019, som krever en bredere varsler-beskyttelse enn hva Norge har i arbeidsmiljøloven, er fortsatt ikke gjennomført i norsk rett.
Vi må slutte å lulle oss inn i en idé om at vi ikke trenger funksjonelle integritetsmekanismer.
Kvamme og Søreide
Vi må slutte å lulle oss inn i en idé om at vi ikke trenger funksjonelle integritetsmekanismer i den norske statsforvaltningen. Høy tillit og en sterk kultur for redelighet hjelper oss langt på vei, men overfor kynikerne er det nettopp den høye tilliten som gjør korrupsjon mulig.
Jo sterkere forventninger det er til personlig og institusjonell integritet, desto vanskeligere kan det være å reise kritiske spørsmål.
Derfor er det nødvendig med formelle regler, reelle kontrollsystemer, og reaksjoner ved brudd på reglene, selv i et velfungerende samfunn som det norske. Vi skal heller ikke undervurdere hvilken signaleffekt det har for åpenhet og integritet på andre områder av samfunnet at de folkevalgte tar sin egen integritet på stort alvor: Tonen fra toppen betyr noe.
Det er dermed prisverdig at Stortinget reagerte på Epstein-avsløringene og samlet seg om å nedsette en uavhengig granskningskommisjon. Det viktigste er imidlertid at vi får styrket systemene som skal forebygge nye skandaler. I så måte vil MDGs representantforslag om å be regjeringen utrede opprettelse av et antikorrupsjonsorgan for å føre tilsyn med åpenhet og integritet blant folkevalgte og regjeringsmedlemmer være minst like aktuelt.
Skal integritet være typisk norsk, må det i alle fall være sikret på toppnivået.
Kvamme og Søreide
Får vi mer funksjonelle integritetsmekanismer på plass, kan vi også få mer ut av den solide økonomiske satsingen på Økokrim som etterforsker og påtalemyndighet. Et første steg er en reell politisk diskusjon om at også Norge trenger bedre kontrollsystemer. Foreløpig er den påfallende fraværende – også når antikorrupsjon står på dagsordenen i Oslo og internasjonalt.
Skal integritet være typisk norsk, må det i alle fall være sikret på toppnivået.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 20.mai 2026.
Klar for finalerunde om nytt prestisjesenter
NHH er ett steg nærmere et nytt Senter for fremragende forskning. Nå skal forskerne konkurrere videre med en satsing på fremtidens arbeidsmarked.