Effektivitet og fordeling i fiskeriforvaltningen
Mads Fjeld Wold disputerer for doktorgraden ved NHH 27. mai med avhandlingen «Essays on Efficiency, Equity, and Public Policy under Rights-Based Fisheries Management».
Formuesskatten truer morgendagens arbeidsplasser
Tilpasningen skjer gradvis: Bedrifter strammer inn, investeringer utsettes, likviditet holdes tilbake og eiere planlegger seg forbi skatten. Med tiden kan konsekvensene bli store.
Under den danske valgkampen avviste Jens Stoltenberg i avisen Politiken at formuesskatten har særlig negative virkninger. Han er ikke alene om den oppfatningen. Flere empiriske studier finner relativt beskjedne, negative effekter av skatten på investeringer og næringsaktivitet.
Likevel ser vi at norske gründere og investorer i økende grad etablerer seg i utlandet, at venturekapitalmarkedet er svakt, og at investeringer i tidligfaseselskaper er lavere enn i andre nordiske land.
Hvordan henger dette sammen?
Svaret ligger i tidshorisonten – og i hva studiene faktisk måler.
De fleste studiene analyserer kortsiktige effekter på etablerte bedrifter og eiere. Når formuesskatten øker, kan de sjelden redusere investeringene umiddelbart. Kapitalen er bundet og virksomheten fortsetter.
Tilpasninger skjer gradvis: Bedriftene strammer inn, investeringer utsettes, likviditet holdes tilbake, og eierne planlegger seg rundt skatten.
Derfor ser effektene små ut i dataene.
Med tiden kan konsekvensene likevel bli store.
I en ny undersøkelse fra FBN Norsk Familieeierskap om rammevilkår for familieeide bedrifter, oppgir eierne at formuesskatten er den mest krevende skatten. Den må betales uavhengig av kontantstrøm, og tvinger frem likviditetsplanlegging på bekostning av langsiktige investeringer.
En typisk tilpasning er å selge deler av virksomheten og holde større likviditetsbuffere for å kunne finansiere skatt på illikvid kapital. Det svekker norsk eierskap – og norske investorers evne og vilje til å ta risiko.
Dette er ikke kostnadsfritt. Allerede i 1932 påpekte økonomen Arthur C. Pigou i «The Economics of Welfare» at viljen til å bære risiko er en selvstendig innsatsfaktor. For at produktiv aktivitet skal finne sted, er kapital og arbeidskraft ikke nok – noen må også være villig til å ta risiko.
Når skattesystemet gjør det vanskeligere å bære risiko, ser vi ikke nødvendigvis effekten neste kvartal. Men det påvirker beslutningen om å bli gründer, og hvor ambisiøse og risikable prosjekter investorer tør å satse på.
Som kjent henger forventet avkastning og risiko sammen. Hvis norske investorer og gründere vegrer seg for de mest risikable prosjektene, blir verdiskapingen og produktiviteten lavere.
Det er heller ikke kostnadsfritt at utenlandske investorer finansierer de mest risikable prosjektene med størst potensial. Den høye forventede avkastningen går da ut av landet, sammen med kompetanse, nettverk og langsiktig eierskap.
Skattesystemet bør utformes slik at det ikke svekker vilje til risikotagning. Derfor bør det skattlegge realiserte, ikke urealiserte, nettoinntekter.
Når flere av landets mest risikovillige investorer flytter ut, er det alvorlig for fremtidig verdiskaping. Christine Blandhols ferske forskning fra Princeton finner at etter hoppet i den norske formues- og utbytteskatten i 2022, økte utvandringsraten blant de rikeste fra 0,2 til to prosent. Rundt 40 prosent av disse var bedriftseiere.
SSB-tall viser at flyttestrømmen har fortsatt. Mer enn halvparten av Norges 400 største formuer styres nå helt eller delvis fra utlandet.
I danske Politiken viste Stoltenberg likevel til at det går bra i Norge, fordi investeringer og produktivitet fortsatt er på et høyt nivå.
Dette er ikke overraskende. Mye av investeringene i dag skjer i kapitalintensive næringer som olje, kraft og kraftkrevende industri – sektorer som er veletablerte og delvis offentlig eid. Mange utflyttede eiere fortsetter også å ha betydelig aktivitet i Norge enn så lenge.
Tallene skjuler derfor det som er i ferd med å skje.
De viktigste effektene vil komme over tid. Forskningen til Olav Sorenson ved UCLA viser at geografisk nærhet er viktig i tidligfaseinvesteringer. Venturekapital er lokalt forankret: Investorer investerer der de har nettverk, informasjonsfordeler og tilgang på talenter.
Når rike investorer flytter ut, blir det vanskeligere for nye gründere i Norge å få finansiert ideene sine – fordi investeringsøkosystemet i Norge er svekket. Selv moderate utflyttingsstrømmer kan derfor få store konsekvenser over tid.
Dette skjer ikke i ett hopp, men etter hvert: litt mindre investeringer, litt færre oppstartsbedrifter, og litt lavere risikovilje – nettopp slik statistikken over ventureinvesteringer i Norge viser.
Å konkludere med at formuesskatten er ufarlig for verdiskaping, er å trekke for sterke slutninger ut fra kortsiktige data. De største kostnadene – redusert risikovilje, svakere oppstartsøkosystem, gradvis utflytting av eierskap – ses ikke i neste kvartals tall. De vil vise seg over de neste tiårene.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 1. mai 2026.
Slik kan elbiler og lastebiler lade smartere
Fabian Brockmann disputerer for doktorgraden ved NHH 28. mai med avhandlingen «Flexible Charging of Electric Vehicles in Private Passenger and Freight Transportation»