Hvorfor har vi da store selskaper, og hvorfor blir stadig flere små selskaper oppkjøpt?
Armstrong, Møen og Oldernes
Reell inkompetanse
Hvis Stortinget vil ha et effektivt skattesystem som likebehandler store og små havbruksselskaper, bør systemet med normpriser opprettholdes.
Finanskomiteens innstilling om å skrote Prisrådet for havbruk fremstilles som en viktig seier for havbruket og kysten. Det er en sannhet med modifikasjoner.
Hovedargumentet for å fjerne normprisene er at man ønsker at bedriftene skal skattlegges basert på «reelle priser». Mesteparten av laksen omsettes imidlertid i store integrerte selskaper. De bestemmer selv hva fisken er verd når den overføres fra sjøfaseselskapene til salgsselskapene.
Alternativet til normpriser er derfor ikke reelle markedspriser.
Det finnes et omfattende og svært komplisert regelverk for internprising nettopp fordi slike egenfastsatte priser ikke representerer enkelt etterprøvbare størrelser. Det skattemessige incentivet til å sette lave priser er da åpenbart.
Som finansministeren har opplyst til Stortinget, viser prisrådets tall at den internprisede fisken i gjennomsnitt selges for syv kroner mindre per kilo enn det som mindre aktører oppnår ved salg til uavhengige parter. Hvis man tror at dette representerer en markedsrealitet, må man også tro at de store selskapene har stordriftsulemper på prissiden.
Hvorfor har vi da store selskaper, og hvorfor blir stadig flere små selskaper oppkjøpt?
Prisrådets oppgave er å sette priser som representerer markedsverdien av laksen på merdkanten. De normprisene som settes av prisrådet, er ikke «teoretiske priser», slik kritikerne hevder, men enkelt sagt gjennomsnittet av de reelle markedsprisene som prisrådet får innrapportert for salg mellom uavhengige parter.
Det hevdes også at prisrådet representerer et stort byråkrati og en stor oppgavebyrde for de skattepliktige. Det er med respekt å melde ikke riktig. Basert på de opplysningene prisrådet får fra samtaler med aktørene, bruker selskapene typisk ett dagsverk per måned på å innrapportere priser. Det er svært lite sammenlignet med selskapenes omsetning.
Det er med respekt å melde ikke riktig.
Armstrong, Møen og Oldernes
Dessuten blir rapporteringen stadig forbedret. Dessverre har usikkerhet om prisrådets fremtid gjort at mange selskaper vegrer seg for å investere i automatisk rapportering. Det vil forandre seg hvis Stortinget slår fast at ordningen skal bestå.
Det er all grunn til å tro at kostnaden ved innrapportering og bearbeiding av prisene gjennom prisrådet er lavere enn det som trengs for å bygge opp nødvendig kontrollkapasitet i Skatteetaten. I tillegg vil selskapene måtte bruke store ressurser på dokumentasjon, og det vil garantert bli rettssaker.
Det en kjent sak at det er store gråsoner ved internprising. Det er derfor overveiende sannsynlig at de store selskapene som internpriser, vil ende opp med å få en lettere skattebyrde enn de små. Det vil i neste runde bidra til ytterligere konsolidering og utradering av de små og uavhengige aktørene som politikerne og bransjens lobbyister skyver foran seg i kampen for å få nedlagt prisrådet.
Disse konsekvensene burde vært utredet.
Ny avhandling: Konkurranse i digitale markeder
Ole Kristian Dyskeland disputerer for doktorgraden ved NHH 9. juni med avhandlingen «Essays on Digital Platform Competition».
Hadde noen tatt seg bryderiet med å innhente synspunkter fra samtlige berørte skattytere, ville de trolig funnet ut at bransjen som helhet har vært rimelig fornøyd med prisrådets arbeid, og at det er bred forståelse for at normprising både er nødvendig og en forenkling sammenlignet med egenfastsetting av skatteavregningspriser.
Prisrådet for petroleum var også omstridt da det ble innført, og det er slett ikke lettere å prise de mange kvalitetene av råolje enn det er å prise laks. Nå er normprising i petroleumsbeskatningen fullstendig anerkjent som en nødvendig del av en velfungerende grunnrenteskatt.
Fjerner man normprisene for havbruk, er det stor fare for at hele skattegrunnlaget undermineres.
Armstrong, Møen og Oldernes
Fjerner man normprisene for havbruk, er det stor fare for at hele skattegrunnlaget undermineres. Noen av de partiene som står bak forslaget, har en uttalt målsetning om å fjerne lakseskatten, men ikke alle. De partiene som ønsker at grunnrenteskatter skal være del av det norske skattesystemet, bør betenke seg.
Det er bred enighet om at grunnrenteskatter har lavt effektivitetstap. Skal vi ha mindre grunnrentebeskatning, må vi holde andre og mer skadelige skatter høyere. Det taper hele næringslivet på.
Det er merkelig når næringens store lønnsomhet og betydning for kysten brukes som et argument for at den skal få skattelette. Hva skal vi skattlegge hvis vi ikke skal skattlegge det som går godt og tjener en ekstraordinær profitt på å bruke fellesskapets ressurser?
Innlegget var først publisert i DN 1. juni 2026.
Studentene møtte David Autor: – Det handler om fremtiden vår
MIT-professoren trakk fullt hus da han ga Sandmo-forelesningen om KI, arbeid og ekspertise. Etterpå fikk han en prat med studentene.