Forskningsetisk uredelighet ved NHH

NHHs redelighetsutvalg uttaler at Jøril Mæland og Karin Thorburn bare har vært «upresise». Det undergraver NHHs posisjon som akademisk institusjon.

Akademisk ytringsfrihet er en bærebjelke i forskersamfunnet, og rommet for faglig uenighet skal være stort. Men ytringsfrihet er ikke et fribrev til å påstå feil i andres forskning uten dokumentasjon – særlig ikke når påstanden viser seg å være villedende og direkte feil.

Hvis institusjoner likevel lar slike påstander passere som «faglig formidling», undergraves selve poenget med forskningsetikken: At offentligheten skal kunne stole på det forskere sier.

En aktuell sak ved NHH illustrerer problemet.

Redelighetsutvalget ved NHH har nylig konkludert i en sak DN har omtalt flere ganger, sist gang 19. juni. Sakens kjerne er våre kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburns påstand om at en artikkel vi har publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Tax and Public Finance inneholder en feil. Utvalget finner at Mæland og Thorburn ikke brutt de forskningsetiske retningslinjene i sin omtale av vårt arbeid.

I innlegg i DN 3. september i fjor påsto de at vi hadde gjort en regnefeil i en konkret ligning. De skrev også at hvis feilen rettes, snus et viktig resultat med betydning for det norske skattesystemet: «De blander før og etter skatt størrelser. (…) Når regnefeilen rettes opp, viser modellen noe annet enn forfatterne hevder.» Påstanden ble ikke dokumentert, og den ble gjentatt i flere kronikker og i en rekke innlegg på LinkedIn.

Kronikkformatet gjør det nærmest umulig å forsvare seg mot eksplisitte påstander om regnefeil i en vitenskapelig modell. Kun aktiv journalistikk fra DNs finansredaktør Terje Erikstad fremtvang en innrømmelse fra Mæland og Thorburn i DN 5. januar: «Vi burde ikke omtalt kritikken vår av ligning 6 som en regnefeil – men heller som en modelleringsfeil, fordi vi var uenige i forutsetningene i modellen.»

Sitatet over er ikke en innrømmelse av at de tok feil – det er en omdefinering. Faktum er at de diskuterte eksplisitt hvor i ligning 6 feilen lå. Hvis det opprinnelig kun hadde vært uenighet om forutsetninger, og ikke en påstått regnefeil, kunne de sagt det fra første stund. I stedet fremsatte de en ny, udokumentert påstand om at vi hadde gjort oss skyld i en «modelleringsfeil».

Enhver økonom vet at teorimodeller bygger på forutsetninger, og man kan derfor per definisjon ikke ha en «modelleringsfeil» knyttet til forutsetningene. Mæland og Thorburn har heller ikke forklart hvordan de ville analysert vårt forskningsspørsmål. Vi tar utgangspunkt i at Norge er en liten, åpen økonomi hvor prisen på kapital bestemmes i utlandet. Dette utgangspunktet danner også grunnlaget for forslagene til flere av de siste skatteutvalgene.

Spørsmålet vi stiller er om en norsk skattyter vil verdsette kontantstrømmen fra en omsatt aksje annerledes enn en skattefri utlending.

Svaret er at skatt ikke påvirker verdsettingen.

Redelighetsutvalget ved NHH viser til at institusjonene skal «sikre forskernes ytringsfrihet og individuelle, akademiske frihet, slik at de kan formidle pålitelig kunnskap». I denne saken er faktum at Mæland og Thorburn har villedet offentligheten ved uriktig å påstå feil i en viktig artikkel om virkningen av formuesskatt. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsfag og humaniora slår fast at «sannhetsnormen er ufravikelig i all vitenskapelig virksomhet» og at det stilles «samme krav til etterrettelighet i forskningsformidling som i vitenskapelig publisering».

Når påstander ikke dokumenteres, kan fagfeller ikke etterprøve dem – og da er det ikke kunnskapsformidling.

Redelighetsutvalget karakteriserer både påstanden om regnefeil og påstanden om modelleringsfeil som «upresise». De begrunner ikke denne fortolkningen. En korrekt fremstilling er at påstanden om regnefeil er usann og påstanden om modelleringsfeil er meningsløs.

Å kalle usanne eller meningsløse påstander «upresise» er i strid med de forskningsetiske retningslinjene som utvalget er satt til å forvalte, men i tråd med tidligere uttalelser fra rektor ved NHH. Helge Thorbjørnsen utalte i DN 5. januar – stikk i strid med faktum – at det var «uklart» om Mæland og Thorburn faktisk mente det var en regnefeil i vår artikkel. Utsagnet tyder på at sammenblanding av roller er et problem ved en liten institusjon som NHH.

Det er også verdt å merke seg at utvalgets konklusjoner står i skarp kontrast til et tidligere notat fra andre i ledelsen, datert 1. desember i fjor. Prorektor Kurt Brekke, prorektor Katrine Løken og kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen skrev: «Det er også vist til feil ved andres forskningsbidrag som ikke har vært dokumentert i forkant av påstandene. Det er svært uheldig, og i strid med akademiske normer, å fremsette påstander om feil i andres forskning uten tilstrekkelig dokumentasjon. Slik dokumentasjon bør foreligge i forkant, slik at påstandene kan etterprøves.»

Redelighetsutvalgets uttalelse om at Mæland og Thorburn bare har vært «upresise», undergraver NHHs posisjon som akademisk institusjon.

Ytringsfrihet kan ikke trumfe sannhet og redelighet.

Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 28. juni 2026.