I verste fall gjør bruk av KI oss alle latere og dummere.
Sigrun Aasland
Fikk KI-kræsjkurs på NHH: – Ikke sett noe lignende
På forhånd ble hun intervjuet av en campus-skapt robot. Så fikk statsråd Sigrun Aasland (Ap) noen aha-opplevelser.
Diskusjonen om kunstig intelligens (KI) i utdanning har i stor grad vært preget av frykt for juks og hodebry rundt eksamensformer
Men da Sigrun Aasland gjestet NHH, var målet større enn som så: Ministeren for forskning- og høyere utdanning ville se hvordan NHH faktisk tar i bruk kunstig intelligens i hverdagen.
Før besøket hadde Aasland selv fått kjenne det på kroppen. Hun ble intervjuet av en spesialtrent KI-robot som nektet å gi seg på de første, enkle svarene.
Heier på friksjon
Intervju-roboten var en skreddersydd variant av den campus-utviklede teknologien som snudde opp-ned på NHHs strategiarbeid i fjor høst.
– Den var jo litt irriterende, for den stilte spørsmål om igjen og om igjen fra nye vinkler. Men det er jo nettopp det som er poenget, sier Aasland etter å ha møtt KI-fagmiljøet og ledelsen på NHH torsdag.
Aasland sikter til det strategiprofessor Eirik Sjåholm Knudsen og KI-professor Alexander Lundervold kaller «friksjon». Eller som sistnevnte sa:
– KI er på sett og vis en «friksjonsreduseringsmaskin»
Tanken er at hvis KI gjør alt for enkelt, lærer studentene mindre. For at kunnskapen skal sitte, må det være litt motstand. Aasland kunne ikke vært mer enig.
– Det skal gjøre litt vondt å lære. Hvis vi bruker KI til å ta bort den motstanden, blir kvaliteten på det vi lærer dårligere. Du skal bryne deg litt. Det skal være litt vanskelig, konstaterte statsråden etter å fått innsikt i ulike sider ved NHHs KI-arbeid.
KI-professor
Kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen redegjorde for NHHs strategi. Organisasjonsdirektør Bjørg Marit Eknes og Steffen Juranek, prorektor for utdanning, hadde også egne innlegg.
Hovedbolken handlet altså om hvordan kunstig intelligens integreres i undervisningen.
Ikke som et verktøy som gir glattpolerte svar, men som en aktiv medarbeider, en digital kollega som stiller «hvorfor»-spørsmål.
Lundervold og Sjåholm Knudsen viste blant annet til storskala-kurs med mange hundre studenter der KI ledet heldagsworkshops. Her fungerte KI-en som en dedikert professor for hver enkelt gruppe, som sørget for at de ikke droppet de vanskelige delene av oppgavene.
Menneskelige til studenter
Sigrun Aasland fikk seg flere aha-opplevelser.
– Det skjer mye bra på KI-fronten ved mange universiteter og høyskoler. Men en så systematisk aktiv bruk i læringsprosessen som på NHH, har jeg ikke sett annet sted, sier Aasland.
Hun berømmer handelshøyskolen for å ta en stor utfordring på alvor.
– I verste fall gjør bruk av KI oss alle latere og dummere. Men her har NHH tatt tak i det som er min største bekymring: mangel på friksjon. Jeg er veldig imponert – et kjempespennende arbeid, sier hun.
– Hva er ditt råd til NHH-studenter som frykter at KI skal stjele typiske førstegangsjobber?
– Den teknologiske utviklingen gjør at menneskelig samhandling blir viktigere. Så vær på campus, snakk med andre, engasjer deg i studentorganisasjoner og annen aktivitet på skolen. Det er det beste du kan gjøre for å være relevant for arbeidsgivere, i tillegg til den formelle utdanningen
Oppsummert:
– Mennesket blir viktigere!
Studenter styrte KI-kolleger: – «Sneakpeak» inn i fremtiden
Hvordan få KI‑agenter med sterke personligheter til å samarbeide? NHH-studentene fikk teste fremtidens teamledelse. For noen endte det med krangling.