Hvor ofte har vi vel ikke hørt: «Du må tenke positivt, være positiv». Men nå sier vi: «Glem det!»
Therese Egeland
Forsket på start-ups: Dette skjer når ingen tør si «F…!»
Mange ledere tror harmoni skaper gode team. Forskning på norske oppstartsbedrifter forteller en annen historie.
Glem rappellering, paintball, badestamp-skåling og andre fåfengte teambulding-tiltak på jobb.
Skal du skape god bedriftskultur, arbeidsmiljø og lagfølelse, er det helt andre – og langt mer «nedpå» – grep som skal til, ifølge en ny studie fra et forskningsmiljø tilknyttet NHH.
Forskerne fulgte fem oppstartsbedrifter over en periode på 22 måneder. På den måten fikk de et unikt blikk på hvordan et arbeidsmiljø og -kultur bygges fra bunn. Og hva som i sum skal til for å lykkes i en hverdag hvor det står mye på spill.
– I start-ups er det mye følelsesmessig dynamitt: Folk er nært knyttet til det holder på med – ikke sjelden omtaler de bedriften som sin «baby». Og det er kort vei fra magefølelse og intuisjon til handling, sier Marius Jones, hovedforfatter av «Don't calm down! How affective climate emerges in start-ups», nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Strategic Entreprenerurship Journal.
Her kan du lese Aftenpostens sak om forskningen
Jones er arbeidslivsforsker og seniorkonsulent ved AFF. Artikkelen bygger videre på doktorgradsarbeidet hans ved NHH.
Utbruddene som er «lov»
Når kom noen sist med et utbrudd på jobben din? Det vanligste er å stenge gruff og frustrasjon inne. For mange føles det som en sosial risiko å være brutalt ærlig. Ingen vil være «han sure».
Men da Marius Jones gjorde sitt feltarbeid i oppstartsbedriftene, tegnet det seg etter hvert et mønster: Der stress og frustrasjon ikke ble dysset ned, men møtt med interesse og vilje til å forstå hva som lå bak, utviklet det seg en kultur for å snakke om vanskelige ting.
Lederne så ikke negative reaksjoner som «bråk» – men som nyttige signaler. Problemene ble tatt tak i tidlig. Over tid gjorde det at folk stolte mer på hverandre. Slik ble frustrasjonen ikke en trussel, men en ressurs.
De motsatte tilfellene, der negative reaksjoner ble bagatellisert eller dysset ned, vokste klikkdannelser og baksnakk-kultur fram.
Jones' tre tips til ledere
- Møt frustrasjoner og bekymringer med nysgjerrighet og empati. Ubehagelige følelser inneholder ofte viktig informasjon om medarbeiderens behov eller ting som kan forbedres i virksomheten.
- Bli kjent med ditt forhold til egne følelser. Hvordan er det for deg å være frustrert eller bekymret? Ledere som har et anstrengt forhold til egne følelser finner det vanskelig å møte andres følelser på en konstruktiv måte.
- La følelser få plass på møteagendaen. Når medarbeidere snakker om frykt og frustrasjon, dukker det ofte opp ting som er viktig
Ble en del av interiøret
Jones var med i møter, deltok på sosiale tilstelninger, men gjennomførte også dybdeintervjuer med den ansatte i lukkede rom. Da tømte de ansatte seg.
–Det var trykk i luften overalt, som ikke alltid fikk utløp. Men i disse intervjuene kom det veldig ut. Samtalene ble faktisk ganske nære, sier han.
– Jeg tror mange satte pris på en som spurte: «Hvordan har du det egentlig på jobben?»
Studien dokumenterer at ett av tidligfase-teamene brøt sammen på grunn av uløste konflikter, manglende åpenhet, dårlig oppfølging fra ledelsen og folk som sluttet.
Det var altså ikke markedet som fikk gründerbedriften til å rakne, men dårlig team-dynamikk og trykkoker-stemning.
Positivt å være negativ
Men er studien overførbar til allerede etablerte team og virksomheter?
Ja, mener Jones og forskerkollegene. Og mye av forklaringen ligger i artikkeltittelen «Don’t calm down!», poengterer medforfatter Therese Egeland, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH.
– Hvor ofte har vi vel ikke hørt: «Du må tenke positivt, være positiv». Men nå sier vi: «Glem det!» Du skal ikke roe deg ned. Du må tørre være negativ. I det negative ligger frustrasjon. Og i frustrasjonen er det massevis av verdifull informasjon som kan brukes til endringer som er bra for bedriften, sier hun.