Norge finner opp – men får for lite til å virke

Norge investerer tungt i forskning og teknologi, men uttellingen er svak. Problemet er ikke mangel på kompetanse, men en systematisk skjevhet i hva vi belønner: invensjon fremfor innovasjon.

Vi liker å omtale oss selv som en innovasjonsnasjon. Vi har sterke universiteter, solide forskningsinstitutter og et omfattende virkemiddelapparat. Likevel er mønsteret stabilt:

Vi scorer bedre på forutsetninger enn på resultater. Global Innovation Index viser at Norge ligger høyt på «inputs», men svakere på «outputs» – altså på det som til syvende og sist teller: nye løsninger som tas i bruk, endrer praksis, skaleres og skaper målbar verdi.

Unge gründere gir opp etter ett «nei»

Gründerdrømmen går i grus når pengestøtten uteblir. Unge talenter er ikke forberedt på motgang, ifølge ny masteroppgave.

European Innovation Scoreboard plasserer Norge som en «Strong Innovator», men ikke i toppsjiktet. Abelia advarer om svekket omstillingsevne og fallende andel av BNP som går til forskning og utvikling. Og Norsk innovasjonsindeks minner oss om noe grunnleggende: Innovasjon må merkes av kunder og brukere. Ellers er den en aktivitet – ikke verdiskaping.

Dette er et systemgap mer enn et kunnskapsgap.

Logikken i mange av våre tyngste satsinger bygger fortsatt på en gammel antagelse: at ny teknologi automatisk blir til ny verdi. Men verdiskaping kommer sjelden «av seg selv». Mellom forskningsresultat og gevinst ligger et krevende mellomledd: implementering, adopsjon, endringsledelse, organisering, kompetanse, nye arbeidsprosesser, regulering, tillit – og hard prioritering.

Det er her Norge ofte mister tempo.

SFI-ordningen er et av de mest prestisjefylte innovasjonsvirkemidlene vi har. Ordningen har gitt viktig kunnskap og sterke teknologimiljøer. Samtidig har porteføljen et tydelig tyngdepunkt i teknologi- og naturvitenskapelige domener. Det er i seg selv ikke et problem.

Problemet oppstår når forskning på «hvordan dette faktisk virker i praksis» – skalering, tjenesteutvikling, forretningsmodeller, gevinstrealisering og produktivitetsforbedring i offentlig og privat sektor – blir for svakt representert og for svakt belønnet.

Slik vil utvalet gjere det enklare å få barn tidlegare

Barnehageplass til alle frå fylte eitt år og ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år. Dette er to av tiltaka frå Fødselstallutvalget.

Når NTNU og Sintef, siden begynnelsen, har vært vertskap for 40 prosent av SFI-ene eller involvert i nesten 100 prosent av dem, er resultatet forutsigbart: Vi blir stadig bedre til å utvikle løsninger, men for svake til å ta dem i bruk i stor skala.

Den pågående AI-satsingen kan gjøre gapet større. Hvis kunstig intelligens primært behandles som et teknologiprosjekt – modeller, regnekraft og datasett – uten tilsvarende tyngde på forretningsmodeller, adopsjon, og gevinstrealisering, får vi mer invensjon og fortsatt lavt innovasjonsutbytte per investert krone.

Dette er ikke et argument mot teknologi. Det er et argument for balanse – og for å måle det vi faktisk bryr oss om.

Tre grep som vil øke innovasjonsuttellingen:

Gjør «innovasjonsresultat» til et eksplisitt spor i tunge programmer. Ikke som retorikk, men som krav: dokumentert adopsjon, implementering og gevinstrealisering – ved siden av publisering og patenter.
Rebalanser porteføljen mot det som får innovasjon til å virke. Øremerk en tydelig andel til forskning på tjenesteinnovasjon, organisasjonsdesign, arbeidsprosesser, regulering, insentiver og skalering – særlig i kommuner, sykehus, finans, transport og andre store tjenestesektorer der produktivitetseffekten er størst.
Belønn spredning og skalerbarhet – ikke bare pilot. En pilot er ikke en innovasjon før den overlever møte med virkeligheten: drift, fagmiljøer, fagforeninger, IT-arkitektur, innkjøp, ansvarslinjer og opplæring.

Konklusjonen er enkel – og litt ubehagelig: Norge trenger ikke mindre teknologi. Norge trenger mer innovasjon som forskningsfelt og som styrende logikk i virkemidlene.

Spørsmålet er ikke om vi finner opp nok. Spørsmålet er om vi tør å forske på – og belønne – det som faktisk får innovasjon til å virke.

Logikken i mange av våre tyngste satsinger bygger fortsatt på en gammel antagelse: at ny teknologi automatisk blir til ny verdi.

Innlegget var først publisert i Finansavisen 11. februar 2026.

Professor Siv Skard inn i Klimaråd 2026

Klimastiftelsen samler nå noen av Norges fremste eksperter på klima, natur, energi og økonomi i Klimaråd 2026.