La datasentrene betale for det knappe godet

Politikernes løfte om lavere strømpris her enn i andre land lokker datasentrene hit – og øker strømforbruket. Hvis dyr kraftutbygging blir eneste respons, lager vi et subsidiesluk.

Jonas K. Nøland og Atle Guttormsen slår inn en åpen dør når de i DN 20. august kommenterer vårt innlegg i DN 17. august om mulig subsidiesluk ved datasentre. De skriver at en premiss i vår analyse er prismålet, løftet om lavere kraftpris i Norge enn i naboland.

Ja, nettopp, vårt poeng er at lave kraftpriser tiltrekker datasentre, som igjen utløser subsidier i produksjon av ny kraft.

Vi synes å være enige om at det er uheldig å binde seg til et slikt prismål, og det er opplagt riktig at kraft til datasentre ikke er et samfunnsøkonomisk problem om sentrene betaler de faktiske kostnadene av kraften.

Det gjør de ikke.

Vi mener søkelyset bør rettes mot hvordan vi organiserer køen av dem som vil knytte seg til nettet. Nett og kraft er blitt en knapp ressurs, men selve køordningen er i stor grad bestemt av såkalt modenhet.

Det avspeiler ikke hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Flere land, som Storbritannia, Irland, USA og Singapore, introduserer ulike ordninger for å rasjonere køen av datasentre på en mer effektiv måte. Gitt den betydelige knappheten på både nett og kraft, bør vi vurdere ulike fremgangsmåter for hvordan datasentre kan konkurrere om å legge beslag på de knappe ressursene.

Hvorfor ikke vurdere en form for auksjon blant dem som står i nettkø? Det vil avsløre hvem som har mest betalingsvilje for den knappe ressursen, og gi skatteinntekter til fellesskapet.

Fire kommende disputaser ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Å satse på gass- eller kjernekraft, som Nøland og Guttormsen sverger til, vil ikke gi bidrag til fellesskapet, men snarere kreve mer subsidier.

Are Tomasgard fra LO etterlyser i DN 21. august en økonomifaglig begrunnelse for at «eksisterende kraftproduksjon er priset for lavt». Det er en misvisende beskrivelse av hva vi har sagt. Dag til dag-prisen i markedet er hverken for lav eller for høy, og vi har ikke argumentert for at den skal endres.

Markedet fungerer på en god måte, bortsett fra at norgespris har forkludret markedsmekanismen og bidratt til høyere priser for næringslivet.

Vårt utgangspunkt er politikernes mål om lavere kraftpriser i Norge enn i landene rundt. Det er åpenbart at vi da ikke snakker om den daglige prisen i markedet, men i stedet snittprisen over ett år eller mer. Den prisen er avgjørende for nyetableringer, som datasentre.

Når politikerne lover lavere snittpris enn utlandet, bidrar det til etablering av blant annet datasentre og dermed økt fremtidig etterspørsel. Skal vi da respondere med kun å øke kraftproduksjonen tilsvarende, slik LO tilsynelatende mener, eller skal vi øke produksjonen mindre og da tillate at prisen stiger?

Vårt poeng er at hvis kostnaden med utbygging av ny kraft overstiger den snittprisen en forventer, eller naturtapet blir uakseptabelt for samfunnet, bør en forlate prismålet.

Vi bør tillate at snittprisen øker og derigjennom dempe etterspørselen.

Det betyr ikke at enhver utbygging er uheldig. Hvis vi kan bygge landvind til en lav kostnad, og begrenser naturtapet til et akseptabelt nivå, er det fornuftig med økt kraftutbygging.

Problemet er at prismålet kan gi massiv økning i etterspørsel over tid, blant annet fra datasentre, og en slik massiv økning kan lede til både et subsidiesluk og et naturtap.

Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 21. august 2026.