Formuesskatten må tåle en vitenskapelig debatt
Formuesskatten fortjener en åpen, saklig diskusjon – den påvirker gründerskap, kapitaltilgang og verdiskaping. Vi oppfordrer derfor våre kolleger til å svare på kritikken vår.
Debatten om formuesskatten i DNs spalter de siste ukene viser hvor krevende det er å føre en faglig diskusjon med Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup.
I DN 6. september forsøker de igjen å unngå substans ved å avvise kritikk som «ikke-publisert» i vitenskapelige tidsskrifter og dermed irrelevant («En oppfordring til Mæland og Thorburn»).
Det er en strategi som lukker debatten i stedet for å belyse den – som om faglige spørsmål avgjøres av portvoktere, ikke av argumenter.
Normalt hører diskusjoner om antagelser, konklusjoner og modellteknikk hjemme i seminarrommene. Men når Bjerksund og Schjelderup hevder i offentligheten at «forskningen viser» noe som ikke kan forsvares faglig, blir vi nødt til å ta debatten der de har reist den.
Våre innvendinger bygger på helt grunnleggende finansteori: Risikopremien bestemmes i kapitalmarkedene, og investeringer med samme risiko må ha samme forventede avkastning. Dette er innsikten William Sharpe fikk Nobelprisen for i 1990 for utviklingen av Capital Asset Prising Model (CAPM). Bjerksund og Schjelderups modell, som hevder at lik risiko kan prises ulikt, bryter med denne kjernen i moderne finans.
Vår kritikk av påstanden om at formuesskatten ikke vrir incentiver, står heller ikke alene.
John Cochrane, professor ved Stanford og en av verdens mest innflytelsesrike finansforskere, har pekt på nøyaktig det samme: Formuesskatt fungerer som en gjeldsforpliktelse, øker risiko og svekker incentiver til investering og entreprenørskap.
OECD anbefaler Norge å redusere eller eliminere formuesskatten nettopp fordi den hemmer produktivitet og vekst.
En britisk rapport om skattesystemet, «Mirrlees Review» (2011), ledet av nobelprisvinner James Mirrlees – en av verdens fremste skatteøkonomer – argumenterte mot formuesskatt, blant annet fordi den vrir incentiver.
Britiske Institute for Fiscal Studies, anerkjent som et globalt senter for fremragende forskning, fraråder formuesskatt basert på en bredere vurdering (sist gang i juli 2025). Og MIT-professor Scott Stern omtaler i NRK formuesskatten som en vekstbrems, og understreket at Norge trenger et skattesystem som tiltrekker seg kapital og risikovilje.
Når våre innvendinger samsvarer med hva ledende internasjonale forskere peker på, er det vanskelig å avfeie dem som «løse påstander i mediene».
Likevel hevder Bjerksund og Schjelderup at formuesskatt ikke hemmer investeringer – uten å presisere at deres resultater, selv om de skulle vært riktige, kun gjelder for børsnoterte selskaper. Deres modell ser derfor bort fra helt sentrale faktorer som økt risiko og likviditetsproblemer i unoterte selskaper – og blir dermed også irrelevant for debatten.
Dersom Bjerksund og Schjelderup setter tall inn i modellen sin, vil de se at den samlede selskapsverdien øker med formuesskatten. Og ja, vi kan gjerne forske på formuesskatt, slik de oppfordrer oss til, men det trengs ingen ny forskning for å se at noe er galt med deres modell.
Fagfellevurdering er viktig, men ikke ufeilbarlig – særlig i tidsskrifter av lavere kvalitet, som her. Det er nettopp derfor viktig for forskeres troverdighet at de er villige til å møte saklig kritikk.
For ordens skyld: Vi er begge opptatt av forskning og faglig kvalitet. En av oss har publikasjoner på øverste nivå, mens Bjerksund og Schjelderup ikke har det.
Men dette er ikke en konkurranse om cv-er. Vitenskapelig diskusjon avgjøres av argumentenes styrke, ikke av formelle krav om publikasjoner. Dessuten, kritikken vår av modellen til Bjerksund og Schjelderup i DN 4. september er nettopp en fagfellevurdering.
Formuesskatten fortjener en åpen, saklig diskusjon. Den påvirker gründerskap, kapitaltilgang og verdiskaping – spørsmål som er kritiske for Norges evne til å finansiere fremtidens velferd.
Vi inviterer derfor våre kolleger til å gjøre det vitenskapelige: svare på kritikken vår.
- Hvordan forsvarer de at lik risiko skal prises ulikt?
- Hvordan kan likviditetsbelastningen i unoterte selskaper ses bort fra?
- Hvordan forklarer de at empirien viser kapitalflukt, mens modellen gir null effekt?
Dette er spørsmål som ikke kan avfeies. De må besvares med argumenter.
Innlegget var først publisert i DN 8. september 2025.