Innovasjonstalen 2025: Hva ble egentlig sagt
Innovasjonstale 2025 viser Norges muligheter for bærekraftig vekst og digital omstilling. Den mangler imidlertid klare planer for digitale tjenester og AI-drevet verdiskaping.
Formuesskatten: Hva nå?
Høyere bunnfradrag eller lettelser for oppstartsbedrifter er mulige grep, men vi må beholde formuesskatten som et fordelingsinstrument.
Valget 2025 ble et oppgjør mellom to grunnfortellinger om Norge: vekst eller fordeling. Rødgrønn side vant med fordelingsargumentet, men seieren har ikke stilnet debatten. For Norge handler spørsmålet nå om hvordan vi kombinerer begge - ellers kan vi tape fremtiden.
Når rødgrønn side gikk seirende ut av valget med fordelingsargumentet som sitt fremste våpen, var det et uttrykk for velgernes behov for rettferdighet i en tid preget av uro, økte levekostnader og usikkerhet.
Formuesskatten ble ikke bare en skattepolitisk detalj, men et symbol på samfunnskontrakt og klassekamp. «De rikes tur» ble et mobiliserende slagord.
Men for den borgerlige siden, som bygget valgkampen på vekstargumentet, ble resultatet et nederlag som oppleves dypere enn tallene på valgnatten. Mange næringslivsledere og gründere føler at deres kamp for kapitaltilgang og norsk eierskap ikke ble tatt på alvor.
Derfor er debatten nå mer emosjonell enn noen gang - og den stopper ikke med valget.
For Norges fremtid er det nettopp dette paradokset vi må ta på alvor. Uten vekst kan vi ikke finansiere velferden. Uten fordeling mister vi den tilliten og stabiliteten som gjør velferdsstaten mulig. Historien viser at Norge lykkes best når vi kombinerer begge.
Vekstargumentet peker på reelle utfordringer. Skatter på kapital kan hemme små og mellomstore bedrifter, særlig når formuesskatt må betales på papirgevinster i selskaper uten likvide midler. Studier antyder at dette kan svekke investeringer og sysselsetting. I en tid der vi trenger flere vekstbedrifter i grønne næringer og digitalisering, bør vi ikke ha skatter som hindrer vekst.
Men fordelingsargumentet er like avgjørende. OECD har vist at land med økende ulikhet taper opptil 10 prosent i BNP-vekst over 25 år. Formuesskatten bidrar til å bremse konsentrasjon av formue og sikrer inntekter til velferd som gjør arbeidsstyrken mer produktiv. Det er derfor fordelingen ikke er et luksusgode, men en investering i sosial bærekraft.
Norges utfordring frem mot 2035 er å balansere dette.
Vi må skjerme gründere og vekstbedrifter fra de mest uheldige utslagene av formuesskatten - høyere bunnfradrag eller lettelser for oppstartsbedrifter er mulige grep - men vi må beholde skatten som et fordelingsinstrument.
Valgresultatet viser at fordelingsargumentet har folkelig legitimitet. Men legitimiteten varer bare hvis vi samtidig skaper vekst. Norge må derfor bygge videre på arven fra den norske modellen: et samfunn som både fordeler og skaper. Fordelingslinjen vant valgkampen. Men hvis vi gjør den til et nullsumspill mot vekst, kan vi tape selve fremtiden.
Hva er en attraktiv virksomhet?
Er egentlig høy kundetilfredshet alene ensbetydende med suksess i markedet?
Den norske modellen har vist at kombinasjonen er mulig - og nettopp den balansen trenger vi mer enn noen gang.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 13.september 2025.