Gründere er drivkraften bak fremtidens arbeidsplasser, men i møte med norske regnskapsregler jobber mange av dem i motbakke. Reglene er utformet for en åtte-til-fire arbeidsdag på kontoret. De gjenspeiler ikke hvordan oppstartsbedrifter og selvstendig næringsdrivende faktisk jobber i dag.

Resultatet?

Kategorier som «overtidsmat» og «reisekostnader» rimer ikke med gründeres hverdag. De jobber fleksibelt, ofte alene, fra hjemmekontor eller på kafé. Selv noe så enkelt som en kopp kaffe kan bli en problematisk kostnad.

Dagens regnskapspraksis ble etablert i en tid da arbeid stort sett foregikk på kontoret, med faste arbeidstider og tydelige skiller mellom jobb og fritid. Kategorier som «overtidsmat» og «representasjon» fungerte kanskje da, men i dagens fleksible arbeidsliv er de lite relevante for mange gründere.

Kampen mot skapindeksfond: Regulering gjorde vondt verre

Hva skjer når fond presses til å bli mer aktive, men mangler gode investeringsideer? Kampen mot skapindeksfond resulterte i lavere avkastning for kundene, viser vår forskning.

Reglene forutsetter at arbeid skjer på kontoret, og det ligger implisitt at hvis du befinner deg et annet sted – for eksempel på en kafé – jobber du ikke.

Dette skaper absurde situasjoner. Hvorfor kan ikke en gründer, som jobber på pc-en på en kafé, føre opp en kopp kaffe som en legitim kostnad?

De fleste bedrifter tilbyr gratis kaffe til sine ansatte, og en kaffemaskin til kontoret er en legitim kostnad. Men gründere, som ofte står alene med alle kostnader, har ikke denne muligheten.

Reglene sender et signal om hva som regnes som «normalt» arbeid. Kategorier som «overtidsmat» er ikke bare tidsbegrensende, men også geografisk begrensende. De forutsetter at du er på kontoret. Systemet gir sjenerøse ordninger for både mat og vin i forbindelse med reiser eller offisielle møter, men ignorerer dagligdagse kostnader knyttet til arbeid alene eller i små, uformelle møter.

I et arbeidsliv hvor pc-en er blitt kontoret og arbeidstiden ikke følger klokkeslett, er dette en foreldet måte å tenke på. Regnskapsreglene anerkjenner ikke virkeligheten.

Fasmers lærdommer fra finans

Møt norsk næringslivs mektigste kvinne: Telenorsjef Benedicte Schilbred Fasmer om markeder, risiko – og ledelse når det gjelder.

Gründere møter allerede betydelige utfordringer – fra usikre inntekter til begrenset rett til velferdsgoder. I tillegg er livet som selvstendig næringsdrivende langt mindre gunstig skattemessig enn for ansatte. Når det i tillegg blir vanskelig å føre opp noe så enkelt som en kopp kaffe som kostnad, føles det som nok en unødvendig hindring.

Hvis Norge mener alvor med å støtte gründere og oppstartsbedrifter, må regnskapsreglene justeres for å gjenspeile deres behov. En enkel løsning kan være å innføre en ny kategori for «arbeidsrelatert mat og drikke», som inkluderer både arbeid alene og små møter.

Storbritannia, hvor en av oss jobbet i mange år som gründer, gir oss et eksempel til etterfølgelse: Der tillates gründere å kostnadsføre daglig mat og drikke under posten «subsistence».

Dette er en liten, men viktig endring som kan gjøre hverdagen til gründere enklere. Det ville gi dem en legitim måte å føre opp nødvendige kostnader på, uten å måtte kjempe mot et system som ikke forstår deres virkelighet.

Å være gründer er krevende, risikofylt og ofte ensomt. Det minste vi kan gjøre, er å la dem kostnadsføre en kopp kaffe som en del av arbeidsdagen.

Innlegget var først publisert i DN 20. september 2025. 

På jakt etter Norges beste økonomiformidler

Victor D. Normans Formidlingspris skal deles ut for andre gang. I fjor vant UiO-professor Kalle Moene. Hvem blir det i år?

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post