For mye av Oljefondet går til løpende drift

Spørsmålet er ikke hvor mye av Oljefondet vi bruker, men hvordan vi bruker pengene.

Om få uker skal et nytt statsbudsjett legges frem for Stortinget. Regjeringen presses av venstresidens krav om økte utgifter til forsvar, helse, velferd og klima. Når alle skal ha mer, er faren at oljepengene brukes til å lappe på dagens behov fremfor å bygge fremtidens Norge.

Perspektivmeldingen advarer nettopp mot en slik utvikling: At økte offentlige utgifter kan undergrave både statsfinansenes bærekraft og evnen til å omstille næringslivet. Det reiser et grunnleggende spørsmål – ikke hvor mye vi bruker fra Oljefondet, men hvordan vi bruker det.

Bygger dette budsjettet fremtidens Norge, eller driver vi bare «AS Norge» fra dag til dag?

Tor W. Andreassen

I budsjettet for 2025 foreslås det å bruke 460 milliarder kroner fra fondet, tilsvarende 2,5 prosent av kapitalen – godt innenfor handlingsregelen. Midlene fordeles på forsvar, helse, utdanning og samferdsel: Forsvaret får 110 milliarder, samferdsel 96 milliarder, sykehusene en økning på 5,5 milliarder, og universiteter og forskning over 46 milliarder. Det er historisk høye beløp. Likevel må vi spørre: Bygger dette budsjettet fremtidens Norge, eller driver vi bare «AS Norge» fra dag til dag?

Mange peker på at en for stor del av handlingsregelen går til løpende drift. Vi har et Oljefond på over 20.000 milliarder kroner, men bruker under tre prosent på å holde hjulene i gang. Fremtidsrettede infrastrukturprosjekter som grønn energi, smartere transport, digital infrastruktur og bedre vann- og avfallssystemer får fortsatt for lite oppmerksomhet.

En vanlig innvending er at mer bruk av oljepenger øker presset i økonomien og driver inflasjonen opp. Det er en reell bekymring når pengene går til drift. Men infrastrukturinvesteringer virker annerledes – de øker kapasiteten i økonomien, reduserer kostnader og kan dempe inflasjonspresset på sikt.

En vanlig innvending er at mer bruk av oljepenger øker presset i økonomien og driver inflasjonen opp

Tor W. Andreassen

McKinsey viser at moderne infrastruktur handler om langt mer enn vei og bane. Den inkluderer fornybar kraft, smarte strømnett, ladekorridorer for elbiler, datasentre og digitalt bredbånd. Dette er ryggraden i en grønn og digital økonomi. For Norge betyr det lavere utslipp, bedre tjenester, nye arbeidsplasser, sterkere innovasjon og høyere produktivitet. OECD har samtidig vist hvordan infrastruktur styrker markedsadgang, øker mobilitet og gir grunnlag for verdiskaping.

Hvordan kan vi bruke fondet bedre?

Vi bør etablere et infrastrukturfond, der en del av handlingsregelen øremerkes langsiktige investeringer
Vi må vi prioritere grønn og digital infrastruktur – fra fornybar energi og smartnett til bredbånd og 5G
Vi bør utvikle offentlig-privat samarbeid som mobiliserer mer kapital og kompetanse enn staten kan stille alene
Vi må planlegge helhetlig, slik at vi både bygger nytt og tar vare på det vi har. Utsetter vi vedlikeholdet, blir regningen bare større.

Lønnsomheten er høy: Investeringene gir lavere transportkostnader, raskere reiser, økt handel og flere jobber. De legger til rette for omstilling av de fossile sektorene, gir grunnlag for ny industri som datasentre og andre digitale tjenester, og gir skatteinntekter tilbake til fellesskapet. Kostnaden ved å la være vokser for hvert år.

Kostnaden ved å la være vokser for hvert år

Tor W. Andreassen

Handlingsregelen setter en grense på tre prosent. Vi har råd. Spørsmålet er om «fruktkurven» på venstresiden har politisk vilje. Statsbudsjettet for 2026 vil gi svaret.

Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway.

Innlegget var først publisert i Finansavisen 3. oktober 2025.