Nei, vi bør ikke stoppe KI i kunnskapsarbeidet

Når det hevdes at «språkmodeller ikke hører hjemme i kunnskapsarbeid», blir man nesten slått i bakken.

Påstanden fra professor Jill Walker Rettberg i Aftenposten er bastant og lite realistisk. Å forby KI i kunnskapsarbeid er en klassisk luddittrefleks, en reaksjon som ikke løser de reelle utfordringene.

Teknologien er allerede tatt i bruk i store deler av kunnskapsarbeidet. Utfordringen er derfor ikke om vi skal bruke språkmodeller, men hvordan vi gjør det, og hvordan vi sikrer at de bidrar til å styrke faglig kvalitet og tillit.

Frykten for at ny teknologi skal svekke kunnskapen vår, er verken ny eller uberettiget. Da kalkulatoren kom, fryktet mange at tallforståelsen ville forsvinne. Det samme ble sagt om tekstbehandling og søkemotorer, som angivelig har gjort oss dårligere til å huske fordi vi alltid kan «google» det vi trenger.

Norge har kapitalen, men bruker den ikke

Det er et paradoks som sier mye om norsk innovasjonspolitikk: Store ord om framtiden, men liten vilje til å endre systemet som skal skape den, skriver Bram Timmermans.

Erfaringen viser at teknologien endrer oss, ikke nødvendigvis til det verre eller bedre, men til noe annet.

Utfallet avgjøres ikke av teknologien, men av hvordan vi bruker den. Når nye verktøy kombineres med faglig innsikt og kritisk sans, kan de utvide vår egen tenkning og styrke kunnskapsarbeidet.

Rettberg reiser likevel viktige spørsmål om feilbruk av KI, og hvordan tillit og kvalitet kan trues når KI-verktøy tas i bruk ukritisk. Slike bekymringer skal tas på alvor.

Samtidig er det gjennom kritisk og ansvarlig bruk vi lærer hvor grensene går, hva teknologien kan bidra med, og hvor menneskelig dømmekraft fortsatt er uerstattelig.

Telenor-oppkjøp er dårlig nytt for kundene

Norske mobilkunder får allerede mindre «value for money» kunder i resten av Norden. Enda svakere konkurranse blir skadelig for kundene, skriver Lars Sørgard i DN.

Vi befinner oss i en utforskende fase og forskning begynner nå å gi oss et tydeligere bilde av dette.

En nylig publisert OECD-rapport viser at de største gevinstene oppnås der teknologien brukes av kunnskapsarbeidere med høy faglig innsikt og gode digitale ferdigheter. Når KI blir en naturlig del av arbeidsprosessene — og rammene rundt bruken er tydelige — øker både produktiviteten og kvaliteten.

Der effekten uteblir, handler det sjelden om svak teknologi, men om manglende implementering, opplæring og ledelse.

Det handler derfor om en bevisst og styrt implementering. Vi trenger tydelige retningslinjer, systematisk kompetansebygging og trygge rammer for bruk og testing. Slik kan vi utvikle en kultur der KI styrker kunnskapsarbeidet.

Dette er et ansvar både for medarbeidere og ledere. Men ansvaret stopper ikke der.

Vi som utdanner fremtidens kunnskapsarbeidere, må gå foran. Universiteter må ikke bare advare mot feilbruk, men aktivt trene studenter og fagfolk i kritisk og ansvarlig bruk av KI.

Lille Draghi biter ikke

NHOs nye rapport om norsk konkurransekraft er mest en oppsummering av gamle problemer, skriver NHH-professor Bram Timmermans.

Når vi velger forbud fremfor kompetanse, overlater vi ikke bare styringen til andre. Vi skaper et vakuum der ukritisk bruk får fritt spillerom, der studenter og ansatte lærer seg verktøyene på egen hånd uten veiledning, og der forskjellene mellom dem som mestrer teknologien og dem som ikke gjør det, bare vokser.

Det er ikke teknologien som undergraver kunnskapsarbeidet, men vår manglende evne til å innlemme den på en ansvarlig måte. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal forby KI i kunnskapsarbeid, men om vi har råd til å la være å lære oss hvordan den skal brukes.

For når andre former fremtidens kunnskap med verktøy vi nekter å mestre, står vi ikke igjen med renere kunnskap. Vi står igjen med mindre kunnskap.