Norsk batteriindustri er fortsatt veldig uviktig
Fremstår som høyrisiko, og kostnadene kan overskygge gevinstene.
Innovasjonstalen 2025: Hva ble egentlig sagt
Innovasjonstale 2025 viser Norges muligheter for bærekraftig vekst og digital omstilling. Den mangler imidlertid klare planer for digitale tjenester og AI-drevet verdiskaping.
Håkon Hauglis Innovasjonstale 2025 skisserer Norges vei som innovasjonsnasjon. Den tar opp bærekraft, omstilling, global konkurranse og risikotaking. Her vurderer jeg talen mot sentrale temaer: bærekraftig vekst via digitale tjenester, digitalisering, demografiske endringer, flyttemønstre og bruk av kunstig intelligens og generativ AI (GenAI). Innsikt fra McKinseys rapport om AI-tilstanden styrker analysen, spesielt for ledere og lovgivere opptatt av innovasjon.
Bærekraftig vekst med digitale tjenester
Haugli peker på klima- og naturkrisen som påvirker næringslivet. Han nevner energi og bioøkonomi, men overser digitale tjenester som nøkkel til bærekraftig vekst. Disse virksomhetene bruker få ressurser, vokser raskt og har lave CO2-utslipp. De er ideelle for å omstille Norge fra råvareøkonomi. Haugli trekker frem 5000 høyvekstbedrifter, men sier ikke hvor mange som er digitale.
Talen mangler eksempler på støtte til digitale tjenester, som fintech eller skybaserte plattformer. McKinsey viser at 78 prosent av virksomheter bruker AI i markedsføring eller produktutvikling, noe som gir skalerbare, miljøvennlige løsninger. Haugli kunne ha foreslått støtteordninger for slike selskaper, som finansiering eller kompetanseprogrammer. Uten dette blir bærekraftfokuset vagt.
Digitalisering av økonomien
Haugli vektlegger digitalisering og kaller 2025 et gjennombruddsår for AI. Dette er en styrke, da AI kan drive digitale tjenester. Han knytter digitalisering til Europas innovasjonsgap og foreslår investor- og gründerpaneler. McKinsey bekrefter at 71 prosent av virksomheter bruker GenAI, særlig i markedsføring og IT, noe som støtter Hauglis visjon.
Likevel mangler talen eksempler på digitalisering i sektorer som matproduksjon eller havnæringer. McKinsey peker på GenAI-drevne kampanjer som øker kundeengasjement, noe Haugli kunne ha trukket frem for å vise global skalering med lav miljøbelastning. Dette ville gjort digitaliseringsbudskapet sterkere.
Demografiske endringer og flyttemønstre
Haugli nevner demografi vagt via helse og omsorg. Dette er en svakhet. Urbanisering og en aldrende befolkning truer distriktsøkonomier, spesielt der unge kvinner flytter til byer. Digitale tjenester, som kan operere stedsuavhengig, er en løsning, men Haugli overser dette.
Han kunne ha foreslått inkubatorer for kvinnelige gründere i distriktene, støttet av AI-verktøy for fjernarbeid-startups. McKinsey understreker behovet for omskolering i AI, som kunne vært en del av slike tiltak. Uten dette virker talen sentrumsfokusert.
AI og GenAI for verdiskaping
Haugli ser AI som sentralt, men mangler dybde om hvordan GenAI kan utvikle digitale tjenester. McKinsey viser at GenAI brukes i produktutvikling, som AI-drevne kundeservicesystemer eller kodegenerering, noe som skaper nye inntektsstrømmer. Haugli kunne ha trukket frem slike eksempler for å vise AI som motor for tjenesteøkonomi.
En fremtidsrettet ledelsesstrategi
Fordi samfunnsansvar er stadig viktigere, avdekker vår forskning en ny strategi – sosial profittorientering (SPO) – som integrerer sosialt ansvar og økonomisk lønnsomhet.
Talen burde også ha skissert støtte til små bedrifter for AI-adopsjon. McKinsey rapporterer at bare en prosent av ledere ser modne GenAI-utrullinger, noe som understreker behovet for kompetanseheving. Innovasjon Norge kunne tilby programmer eller stimulere til ytterligere universitetsamarbeid for å akselerere dette.
Omstilling fra råvareeksport
Haugli understreker omstilling, men mangler en plan for å redusere råvareavhengighet. Digitale tjenester er et alternativ, men koblingen er uklar. McKinsey viser at AI-drevne innovasjoner i teknologi og media skaper nye markeder, noe Haugli kunne ha brukt for å vise hvordan skybaserte løsninger kan erstatte fossil eksport.
Han burde ha foreslått støtteprogrammer for tjenesteinnovasjon. Dette ville gitt talen mer troverdighet i omstillingsspørsmålet.
Oppsummering
Talen inspirerer med en optimistisk visjon og anerkjenner globale utfordringer. Byggmester Bob-hjelmen han tok på seg som metafor engasjerer, og tiltak som investorpaneler viser handlekraft.
McKinsey understreker at AI-suksess krever organisasjonsendringer, noe Haugli kunne ha vektlagt sterkere. Dessverre fremstår årets tale som for generell og den mangler konkrete planer for mulighetene som ligger i å møte utfordringene som Norge står overfor på kort og lang sikt.
Innovasjonstalen 2025 oppfordrer til risiko og innovasjon, men mangler fokus på demografi og digitale tjenester som vekstmotor, og hans ord om samarbeid faller til jorden når realiteten er at han ikke engang tar møter med de store og velfungerene nettverkene innen innovasjonsfagfeltet som vi har her til lands.
La meg også legge til at McKinseys funn viser at AI og GenAI kan drive både kostnadskutt og innovasjon, noe fremtidige taler bør bygge på.
For ordens skyld:
Håkon Haugli er tilknyttet Digital Innovation for sustainable Growth ved NHH (DIG).
Innlegget var først publisert i Innomag 16. mai 2025.