Foreslår nye grep mot bruk-og-kast
Tekstilavgift på nye klær, plastavgift og støtte til reparasjon av elektronikk er blant anbefalingene fra en ekspertgruppe som i dag la fram sin rapport for klimaministeren.
Forbruket må endres – og tiltakene må stimulere til det
Omstillingen til en sirkulær økonomi er «ikke rett frem». Det må bli lønnsomt å benytte ressurser vi allerede har, skriver forfatterne i DN.
Ekspertgruppen som skal vurdere virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, overleverte 26. mai rapporten «Ikke rett frem» til klima- og miljøministeren.
En sirkulær økonomi skal bidra til en bærekraftig og effektiv forvaltning av planetens ressurser. For å få til dette, trenger vi en rekke tiltak som kan stimulere både forbrukere og bedrifter til å endre adferd.
Forbruket vårt må vris mot varer og tjenester med lavere klima- og miljøpåvirkning. Prisene må reflektere alle kostnadene ved ressursbruken, også kostnadene fra forurensning og nedbygging av natur. Kunnskapen om konsekvensene av forbruket vårt må bli bedre.
Det må bli dyrere å kjøpe nytt, og enklere å reparere, gjenbruke og gjenvinne de ressursene vi allerede har.
Dagens ressursbruk utfordrer klodens tålegrenser og ressursgrunnlag. Ifølge FNs ressurspanel står ressursbruken globalt for mer enn 90 prosent av nedbygging av natur og belastning på vannressurser, over 55 prosent av klimagassutslippene og opptil 40 prosent av helseskadelig luftforurensing.
Sirkulære aktiviteter, som å gjenbruke, gjenvinne, reparere og øke levetiden til produkter, bidrar til å beholde ressursene i omløp. Det bidrar til mindre sløsing med ressurser, og minsker behovet for å ta ut nye, ikke-fornybare ressurser.
Mange av varene vi importerer til Norge i dag er for billige. Tekstiler og elektronikk er del av internasjonale verdikjeder med store konsekvenser for klima og miljø som ikke er reflektert i prisene. De er også kilder til noen av de raskest voksende avfallsstrømmene globalt. Samtidig er reparasjoner arbeidsintensive og inntektsnivået i Norge er høyt. Det bidrar til at det ofte er billigere å kjøpe nye varer fra utlandet, enn å reparere.
Hvem ville sagt nei til 450 000 kr i ekstrainntekt?
Det er en uheldig utvikling dersom våre politikere får tilbud om så lukrative verv at det blir vanskelig å si nei, skriver NHH-forsker Joel Berge.
Sirkulær økonomi er en sentral del av EUs grønne vekststrategi. EU går foran i utviklingen av regelverk som fremmer sirkulære løsninger. Det foreligger allerede regelverk fra EU som vil være aktuelt å gjennomføre i EØS-avtalen, og mer er på vei.
På flere områder ligger Norge bak EU i omstillingen. For å få fart på den, er det viktig at vi raskt gjennomfører EU-regelverkene i Norge, som ny økodesignforordning. Et tett samarbeid med EU er viktig for klimaet, miljøet og naturen, og for å sikre norske bedrifter gode rammevilkår i det europeiske markedet.
Ekspertgruppen anbefaler flere tiltak i et bredt spekter av verdikjeder, fra plast og tekstiler til elektronikk og bygg- og anlegg. For å stimulere til materialgjenvinning og redusere plastforbruket, foreslår ekspertgruppen å innføre en avgift på plastemballasje. Avgiften bør avhenge av mengden materialgjenvunnet plast som benyttes i emballasjen. Det foreslås også en avgift på deponering av avfall som vil stimulere til materialgjenvinning.
Levetiden til elektronikk må økes. Ekspertgruppen forslår at det innføres en bransjeordning for reparasjon av hvitevarer og elektronikk, og ordningen finansieres av bransjen, delvis ved et gebyr ved kjøp av nye varer, men myndighetene kan også bidra for å sikre rask innføring.
Er det litt flaut å reparere klær og sko?
En ny studie fra NHH viser at mange av oss assosierer reparasjon av klær og sko med lavere sosial status, noe som kan føre til at vi heller velger å kjøpe nytt.
Når bransjen selv er med og betaler, får bransjen også et incentiv til å lage mer holdbare produkter. En slik reparasjonsordning kan også være aktuell for andre produkter.
For å redusere forbruket av nye tekstiler i Norge, foreslår ekspertgruppen å innføre en tekstilavgift basert på vekt og antall enheter. Det vil redusere etterspørselen etter nye klær, og dermed også utslipp og avfall fra tekstilindustrien.
Garantitiden på produkter bør økes fra to til tre år, og fra fem til seks år for produkter med antatt lengre levetid. I dag returneres mellom 20 og 50 prosent av varer kjøpt på nett, og mye ender opp som avfall. Regelverket for retur av varer ved netthandel bør utredes med formål å begrense omfanget av retur, og må gjøres i samarbeid med EU.
Hvordan selskaper skaffer kapital for å finansiere investeringer
Trang Quynh Vu disputerer for PhD-graden ved NHH 6. juni 2025 med avhandlingen «Raising Capital to Fund Corporate Investments».
Støtte til enkelte reparasjoner bør gis gjennom direkte støtte, for eksempel som en reparasjonsbonus. Det vil være et mer effektivt tiltak enn et fritak i merverdiavgiften på reparasjoner.
Tiltak som stimulerer markeder for brukte varer, bør kombineres med tiltak som øker prisen på nye varer. Tekstilavgiften og bransjeordningen for reparasjoner av elektronikk er eksempler på dette.
Støtte kan gis gjennom direkte tilskudd til omsetningen av brukte varer eller ved fritak i merverdiavgift, men må utredes nærmere.
En sirkulær økonomi er ikke et mål i seg selv, men en sirkulær økonomi skal bidra til å nå klima-, miljø- og naturmål, og bidra til en bærekraftig og effektiv forvaltning av planetens ressurser.
Sirkulær økonomi kan også bidra til økt konkurransekraft for selskaper og land som lykkes i å omstille seg i det grønne skiftet, og bidra til å redusere avhengigheten av andre land for tilgang på kritiske råvarer.
Innlegget var først publisert i DN 26. mai 2025.