Derfor lykkes Salvanes der nesten alle får nei
I løpet av 20 år har NHH-professor Kjell G. Salvanes publisert forskning i de mest prestisjefylte tidsskriftene 24 ganger. Det har gjort ham til landets høyest rangerte samfunnsøkonom.
24 millioner til banebrytende forskning
Forskningsrådet satser tungt på NHH: To prosjekter får 12 millioner kroner hver til forskning på makt i arbeidslivet og de langsiktige konsekvensene av miljøpolitikk for helse og ulikhet.
Noen av Norges beste forskere får nå penger til nyskapende forsking. To store prosjekter ved NHH tildeles 12 millioner hver fra Forskningsrådet.
– Kvalitet og dristighet
Professorene Aline Bütikofer, Katrine V. Løken og Alexander Willén mottar såkalte FRIPRO-midler, som er støtte til forskerprosjekter for erfarne forskere. Alle tre er tilknyttet Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.
– Ved å prioritere kvalitet og dristige forskningsideer, styrker vi evnen til å omstille og videreutvikle samfunnet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Totalt gir Forskningsrådet støtte til 19 nye prosjekter, som finansieres med mellom 6 og 12 millioner kroner hver. Begge NHH-prosjektene fikk maksimal uttelling.
Fikk maks uttelling
Prosjektet Labor Market Power, Institutional Structures, and Social Consequences, ledet av Katrine V. Løken og Alexander Willén, skal studere hvordan maktbalansen i arbeidsmarkedet påvirker alt fra organisasjonskultur til ulikhet – og hvordan smartere politikk kan bidra til å bygge et mer robust samfunn.
Dette er en studie som skal gjøres i Norge med norske registerdata.
Katrine Løken ser fram til å komme i gang:
– Det er veldig gøy å få penger til å gjøre denne type forskning. Nå får vi muligheten til å samle inn mer ny data. Det blir veldig spennende.
Prosjektet inkluderer flere internasjonale forskere samt professor Manudeep Bhuller fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Helse og trygghet
Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker handler ikke bare om lønn og stillinger, understreker Løken.
– Det har betydning for helse, trygghet og til og med kriminalitetsnivået i samfunnet. Når arbeidsgivere får for mye makt, kan det føre til dårligere arbeidsvilkår, svekket psykisk og fysisk helse og økt risiko for sosial uro, sier hun.
Forskerne ønsker å utvikle et nytt rammeverk som viser hvordan denne maktbalansen fungerer og samtidig peker fremover, mot bedre løsninger.
Konsekvenser av miljøpolitikk
Professor Aline Bütikofer har fått støtte til prosjektet Pollution and Health Inequalities: New Perspectives on Long-Term Distributional Consequences of Environmental Policies.
– Strålende nyhet, sier den fornøyde NHH-professoren.
Med seg på prosjektet har hun professor Kjell Gunnar Salvanes og postdoktor Nicole Wägner, også de er forskere ved Institutt for samfunnsøkonomi.
– Vi gleder oss til å starte på arbeidet!
På et overordnet nivå handler prosjektet om konsekvenser av miljøpolitikk. Mer konkret skal forskerne undersøke hvordan forurensing påvirker både helse og humankapital.
– Viktig kunnskap
– Ideen er å se på dette over lengre tid for å kunne svare på spørsmål om langtidsvirkningene av forurensing, sier prosjektleder Bütikofer.
Et eksempel er tiltakene mot sur nedbør fra slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet eller nedlegging av svært forurensende søppelforbrenningsanlegg.
– Vi prøver å forstå når i livet forurensing er mest skadelig og hvorfor politikkendringer som reduserer forurensning har forskjellige effekter for rike og fattige.
Forskningen på feltet er fortsatt begrenset, sier Bütikofer.
– Det finnes noe forskning, men det er lite om langtidsvirkningene av forurensning. Jeg tror vi kan bidra med viktig ny kunnskap som kan ha betydelige implikasjoner for utformingen av miljøpolitikken.
NHH-forskere slår alle tidligere rekorder
Med 22 artikler i verdens høyest rangerte tidsskrifter, leverte NHH-forskere sitt sterkeste publiseringsår noensinne.