Staker ut kursen for prioriteringer i helsetjenestene

Kurt brekke_sykehussenger
Professor og leder ved Institutt for samfunnsøkonomi Kurt Brekke er medlem «Ekspertgruppa for åpenhet». De overleverer sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i dag.
Av Sigrid Folkestad

15. februar 2024 08:19

Staker ut kursen for prioriteringer i helsetjenestene

Hvordan gi et godt og rettferdig helsetilbud innenfor de ressursene Norge har til rådighet? Ekspertgruppen med professor Kurt Brekke som medlem, har vurdert konsekvensene av økt åpenhet om norske myndigheters betalingsvilje.

Regjeringen skal legge frem en ny prioriteringsmelding i løpet av 2024. Denne skal blant annet vurdere skreddersydd behandling, såkalt persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.

Medlemmer i utvalget

Ingrid Miljeteig (leder), Kurt Richard Brekke, Inger Berg Ørstavik, Asbjørn Mack, Dorthe Bartels, Torfinn Aanes, Siv Cathrine Høymork, Markus Moe, Eirik Joakim Tranvåg og Magne Wang Fredriksen.

For å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med den nye meldingen, utnevnte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i fjor sommer tre ekspertgrupper. Nå har disse vurdert ulike prioriteringsvurderinger i helse- og omsorgstjenestene i Norge. De overleverer sine rapporter til Kjerkol i dag.

Professor og leder ved Institutt for samfunnsøkonomi Kurt Brekke er medlem i en av gruppene; «Ekspertgruppa for åpenhet».

Se sendingen her

Ekspertgruppen har vurdert konsekvenser av økt åpenhet og sett på tiltak som kan styrke åpenhet og etterprøvbarhet i prioriteringsbeslutningene på systemnivå og kliniske beslutninger på individnivå. De foreslår mulige tiltak for å bidra til økt kunnskap og kompetanse om prioritering på systemnivå, hos helsepersonell og i befolkningen.

Følgende problemstillinger har vært relevante for arbeidet:

  • Problemstillinger knyttet til økt åpenhet om norske myndigheters betalingsvilje, samt åpenhet om priser og prisdannelse, herunder oversikt over utviklingskostnader. Utredningen bør se hen til initiativer for internasjonalt samarbeid innen området, samt praksis og erfaringer fra andre land.
  • Om åpenhet og transparens i vurderings- og beslutningsprosesser i System for Nye metoder og innen folketrygdområdet ytterligere kan styrkes innenfor gjeldende regelverk, også mht. effektiv kommunikasjon rundt beslutningene om prioritering.