Anne Rokkan hevder i DN 3. desember at menn ikke blir utsatt for eksplisitt diskriminering («Mannsdagen illustrerer mannskampens problem»). Med støtte fra NOU og internasjonal forskning, vil jeg påstå at hun tar feil. Menn diskrimineres som fedre i stort sett alle land. Diskrimineringen er både juridisk, strukturell og et resultat av arbeidskultur.

Hvordan varepraten påvirker oss som forbrukere

Iffat Tarannum disputerer for PhD-graden 16. desember med avhandlingen «Understanding the Role of Textual Paralanguage in Electronic Word of Mouth».

I Norge anerkjenner Mannsrolleutvalget at gutter og menn som gruppe stiller svakere enn jenter og kvinner, og spesifikt når det gjelder «mulighetene til å være likestilte omsorgspersoner for egne barn og i møte med deler av det offentlige tjenesteapparatet» (NOU24:8).

Samtidig er selv ikke likestillingsloven kjønnsnøytral, ettersom den tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling.

Ifølge FNs bærekrafts mål og EUs direktiv for balanse mellom privatliv og arbeidsliv er det et av målene at likestilling mellom kjønn kan finne sted både på arbeidsplassen og når det gjelder omsorg for barn. Imidlertid viser de fleste internasjonale studiene av fedre i arbeidslivet at mangel på rettigheter, kulturelle og kjønnede forventninger forhindrer menn fra å tilbringe tid med barna sine (Atkinson 2022). Offentlig betalt permisjon for fedre er bare tilgjengelig for seks prosent av verdens fedre (Earle, Raub et al. 2023).

– Ambisiøs og politisk relevant forskning

Ole Kristian Dyskeland har mottatt Samfunnsøkonomenes pris for beste PhD-paper. Stipendiaten fra NHH fikk prisen sammen med John S. Lilletvedt fra UiB.

I arbeidslivet i de fleste land forventes menn å være tilgjengelige og å prioritere arbeid over tid med familien. De forventes også å oppfylle rollen som forsørger. Det er en kjent sak at mannlige ansatte opplever å være usynlige som fedre (Burnett, Gatrell et al. 2013) og å bli stigmatisert (Kelland, Lewis et al. 2022, Petts, Mize et al. 2022). Fedre opplever motstand når de ønsker å ta i bruk farspermisjon (Holloway, Dhensa-Kahlon et al. 2024).

Tradisjonelle kjønnsnormer og lange arbeidsdager er dermed barrierer som forhindrer fedre fra å tilbringe tid med barna (Atkinson, 2022). Stigmatisering på jobben kan føre til reduserte karrieremuligheter for fedre som velger å ta farspermisjon (Petts, Mize, & Kaufman, 2022).

En strukturell barriere som er relevant i Storbritannia er at dersom far tar foreldrepermisjon («shared parental leave»), får mor mindre permisjon (Pizarro & Gartzia 2023). Et annet strukturelt problem er at det ikke eksisterer vikarordninger for fedre som blir borte fra jobben på grunn av farspermisjon (Atkinson 2023).

Ikke overraskende at norske eiere foretrekker shipping og eiendom

Norge kan velge mellom store vekstbedrifter eller formuesskatt - ikke begge deler, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.

I USA fant Foss Heggem og Kvande (2017) at fedre som jobbet for et norsk selskap lot være å ta permisjon ettersom denne rettigheten ikke ble støttet av arbeidskulturen.

Mange multinasjonale selskap er med på å fremme et regime basert på forventninger om at menn alltid skal være tilgjengelige, noe som ikke er forenlig med omsorgsoppgaver (Koveshnikov, Tienari et al. 2019). Selv om slike forventninger også rettes mot kvinner, er det mer vanlig at selskap tilbyr kvinnelige ansatte muligheter til å ta permisjon for å ta vare på barn (Bataille and Hyland 2022, Earle, Raub et al. 2023).

Derfor er det overraskende at fire multinasjonale selskap har implementert en banebrytende fullt betalt global permisjonsordning på mellom 16 og 30 uker, en foreldrepermisjon som også omfatter fedre. Dette har jeg nylig publisert en artikkel om. Det som er nytt er at menn blir sterkt oppmuntret av bedriftene til å praktisere rollen som far.

Artikkelen min utforsker to sider av den globale permisjonsordningen; selskapenes underliggende motivasjon for å innføre ordningen og hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som er vesentlige for at fedre i ulike land skal ta i bruk permisjonen.

Det er interessant at multinasjonale selskaper leder an i å fremme likestilling og menns rettigheter. Det viser seg at fedre i mange land ønsker å være involvert i omsorgen for barna sine.

Med høye skilsmisserater er fars rolle som omsorgsperson for barna blitt enda viktigere, og Rokkan innrømmer i alle fall at menn diskrimineres i barnefordelingssaker. Det hadde vært interessant å høre hva menn tenker.

Innlegget var først publisert i DN 5. desember 2024. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post