KI-debattens tre fraksjoner

KI. Flickr (Mike MacKenzie via www.vpnsrus.com)
Dommedagsprofetene, også kalt «Oppenheimere», er skeptiske til KIs raske utvikling og advarer om mulige eksistensielle trusler, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv. Foto: Flickr (Mike MacKenzie via www.vpnsrus.com)
Innlegg

9. oktober 2023 11:38

KI-debattens tre fraksjoner

I debatten om kunstig intelligens (KI) står mye på spill, og sterke krefter står mot hverandre. Kampen om narrativet har presset frem tre grupperinger som alle ønsker å styre ordskiftet. Hvem som vinner, har stor betydning for oss alle, skriver Tor Wallin Andreassen.

Den aktuelle debatten om kunstig intelligens (KI) har identifisert tre fremtredende fraksjoner:

  • Dommedagsprofetene
  • Reformistene
  • Tekno-optimistene

Disse gruppene representerer ulike perspektiver og agendaer i diskusjonen om kunstig intelligens, og de ønsker å styre det offentlige ordskiftet for å påvirke teknologiens utvikling i henhold til sine synspunkter.

Som innbyggere eller lovgivere kan vi ikke stille oss likegyldige til denne maktkampen. Så, hvem er de og hva handler det om?

sas-fly

Hva skjer nå med bonuspoengene, SAS?

Dersom SAS' bonusprogram settes i spill, betyr det at selskapet tar ut skilsmisse mot de mest lojale kundene – de som reiser mest. Man må tro at kundene reagerer på samme måte, skriver Tor W. Andreassen i DN.

Dommedagsprofetene, også kalt «Oppenheimere», er skeptiske til KIs raske utvikling og advarer om mulige eksistensielle trusler. De frykter at KI kan bli så intelligent at den blir ukontrollerbar, og dermed en risiko for menneskeheten.

Denne gruppen ønsker innflytelse for å forhindre eller begrense utviklingen av visse typer KI, og noen har gått så langt som å kreve en seks måneders stans i all AI-utvikling eller forbud mot bestemte KI-applikasjoner.

Reformistene, i likhet med 1800-tallets Ludditter i England, deler bekymringene til Dommedagsprofetene, men mener at risikoene kan håndteres gjennom forsvarlig regulering og overvåking. For eksempel, ser de på EUs tilnærming til KI-regulering som et positivt eksempel.

bergen by, Michael Hanisch Wikipedia

Airbnb påvirker boligmarkedet negativt

Prisene på boliger og utleieboliger stiger i de store byene. En viktig pådriver er Airbnb, som følger i fotsporet av økt turisme.

Reformistene fokuserer ikke bare på umiddelbare utfordringer som overvåking og desinformasjon, men også på mulige negative effekter på arbeidstakere. De søker innflytelse for å sikre at KI-utvikling blir rettet i en mer human, ansvarlig og etisk forsvarlig retning.

Tekno-optimistene, også kalt Måneklatrere, har en mer positiv holdning til KI og ser det som et verktøy for å løse store globale problemer som sykdom, inkludering, klimaendringer, og fattigdom. Denne fraksjonen er ofte knyttet til teknologiselskaper og har en tendens til å tro at eventuelle risikoer kan håndteres gjennom ytterligere teknologisk utvikling.

De søker å styre ordskiftet for å akselerere KIs utvikling og bruk og investerer samlet 100-talls milliarder kroner i utvikling hvert år for å bli den dominante leverandøren.

Trenger spilleregler for utvikling

Så hvem skal man lytte til? I henhold til prinsippet om «The wisdom of the crowd» ligger sannheten et sted mellom ytterpunktene. En balansert tilnærming vil være å få på plass spilleregler for utvikling av KI og et testregime som den må igjennom før den slippes løs på innbyggerne.

t Mobile, av Gerard Stolk, flickr

Telekom-selskapene arbeider for å redusere konkurransen

Telekom-selskapene er den digitale økonomiens veiarbeidere. Mye tyder på at de bør få større oppmerksomhet, skriver Tor Wallin Andreassen.

Vi må, som man gjør i farma-industrien, regulere KI på en måte som beskytter mennesker fra mulige skader, men uten å svekke innovasjon og konkurranse. I denne konteksten er det viktig for Norge, som en del av det bredere europeiske landskapet, å følge nøye med på EUs lederskap i å utvikle ansvarlige og menneske-fokuserte KI-strategier.

Innlegget var først publisert i Dagens Perspektiv 3. oktober 2023. 

Bilde

ki, pixabay

Hvordan bruke KI-milliarden?

Regjeringen har bevilget én milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens (KI). Spørsmålet er hvordan vi best kan utnytte dette potensialet.