Oppslutning fra innbyggerne handler ikke så mye om hvilke tiltak som virket og ikke, men hvordan forholdsmessigheten blir oppfattet.
Synnøve Nesse
Må bli mye bedre kriseledere
Synnøve Nesse er ekspert på kriseledelse. Hun forsker nå på håndteringen av Covid 19. – Det er særlig fem punkter norske ledere på være oppmerksomme på.
Et av de viktigste målene ved krisehåndtering er å klare å opprettholde tillit mellom de som styrer og befolkningen. Oppslutning fra innbyggerne handler ikke så mye om hvilke tiltak som virket og ikke, men hvordan forholdsmessigheten blir oppfattet. Dette er viktigere enn selv tiltaket, slik vi opplevde det under Covid19.
Det finnes noen gode eksempler, og på enkelte samfunnsområder var det kritisk. Unge og eldre opplevde det dramatisk da de ble isolert fra omverdenen: Hvordan kunne vi håndtert skolestenging, besøksrestriksjoner på sykehjem, stans av viktige tjenester og situasjonen for sårbare grupper bedre?
Vi må bli langt flinkere og mer innovative for å finne løsninger på sosiale og relasjonelle utfordringer ved neste krise.
Så hva er lærdommen for neste runde?
Den neste krisen som kommer, vil oppleves overraskende og uforutsigbar. Den vil kjennetegnes av tidspress, ha store konsekvenser og gi en rekke komplekse utfordringer som det er vanskelig å løse.
I forskningsprosjektet «Corner» ser vi nærmere på hvordan politisk-administrativ ledelse opptrådte og hvordan befolkningens reagerte på koronapolitikken og tiltakene under pandemien. Vi vil finne ut hva Norge, Sverige og Italia kan lære av pandemien, særlig når det gjelder tillit, som er «limet» i demokratiers stabilitet og overlevelse.
Det blir mye oppmerksomhet rundt praktiske forhold ved kriser – smittevernutstyr og stenging av gater - når landets ledelse sin kapasitet for å håndtere neste krise evalueres. Det er merkelig, særlig fordi det fremfor alt er tilliten mellom de styrende og de styrte som påvirker demokratiers fungering.
Vi trenger nytenkning rundt ledelse og hvordan ledere håndterer den sosiale og relasjonelle dimensjonen i kriser.
Synnøve Nesse
Vi trenger nytenkning rundt ledelse og hvordan ledere håndterer den sosiale og relasjonelle dimensjonen i kriser. I vår forskning på kriseledelse, ser vi at disse punktene er noe ledere bør være oppmerksomme på i krisesituasjoner:
- Forholdsmessighet: Hvor rimelig et tiltak er, og hvor lenge det varer, og balansen mellom frihet og sikkerhet er svært avgjørende for tilliten mellom «de styrende og de styrte».
- Interessemotsetninger: Det er vanskelig å unngå interessekonflikter (eksempel: innreisenekt fra Øst-Europa kontra industriens behov for arbeidskraft). Disse er i sin natur politiske – her må politikerne på banen.
– Ledelse i dag handler mye om å forstå relasjoner
Den ene ønsket å gi noe tilbake til NHH. Den andre ville klargjøre tanker om mulige karriereveier. Begge to fikk mer ut av NHHs mentorprogram enn de trodde på forhånd.
- Inkludering: Det er viktig å vite hvem som skal inviteres til forhandlingsbordet når tiltak skal utformes, ikke glem de sosialt og økonomisk sårbare gruppene.
- Handlekraft (adaptiv kapasitet): Vi har vist at vi kan mobilisere, både ledere og folk – vi har vist at vi har evne til kollektive responser, men «dugnad» er ikke nødvendigvis nok i neste krise – det kan kreves noe annet.
- Å være forberedt på det «uventede»: Men hva slags tiltak gjør oss forberedt for neste krise? Vi har ikke dratt nok lærdom av koronakrisen til å rigge oss mot det uventede – det vil si andre «kjente» typer scenarier som rammer på uventede måter.
Kriseledelse under pandemien: Å følge en plan er ingen oppskrift på suksess
Det er ingen tvil om at håndteringen av koronaen i Norge overordnet har vært god. Men det har lite med planer å gjøre, skriver Synnøve Nesse i DN.
I neste krise er det ikke gitt at tilliten til politikere og faglig ledelse er like stor. Å opprettholde den tilliten krever at vi hele tiden utvikler forståelsen av hva som er effektiv kriseledelse, og at vi innoverer i praksis, basert på dette.
Neste krise forventer befolkningen at landets ledelse har lært noe.
Synnøve Nesse
Samfunnssikkerhet handler om mye mer enn planer for «blålyshendelser». Det handler om tillit til demokratiet mens en krise pågår. Kanskje er det suksessen til velferdsstaten og tilliten den har skapt, kombinert med handlekraft, som gjorde at Norge som samfunn håndterte koronapandemien såpass bra?
Forventningene øker imidlertid fra krise til krise. Neste krise forventer befolkningen at landets ledelse har lært noe – også om det «uventede» - det som ligger og ulmer – og hvordan det kan møtes mer effektivt enn ved forrige krise.