Norge er (nesten) på stedet hvil når det gjelder klimautslipp. Politikernes manglende prioritering av hva kraften vår skal brukes til, er ett av flere problemer.
Det er behov for mer kraft og mer energisparing. Samtidig kan vi ikke investere i fornybar kraft for enhver pris. Vi må tenke gjennom hvilken kraft vi bygger ut og hvordan vi bruker den kraften vi har.
De viktigste driverne for økt kraftforbruk fremover er rensing av norsk økonomi (gjøre den utslippsfri) og ny, grønn industri. Skal vi tro politikerne, prioriterer vi begge typer forbruk. Ifølge Statnett er det lite av det nye kraftbehovet som er meldt inn som handler om å rense norsk økonomi (bortsett fra elektrifisering av sokkelen).
Ny, grønn industri og utvidelse av eksisterende virksomhet utgjør mye av det som er meldt inn. Det innebærer at vi – til tross for hva politikerne sier – i realiteten prioriterer grønn industri.
Ny, grønn industri i Norge vil ikke i seg selv rense norsk økonomi, da utslippene fra dagens næringsliv består. Andre land ønsker nå å tiltrekke seg grønn industri, som USA, som har vedtatt storstilt skattelette. Hvis Norge svarer med subsidier, kan vi neppe hevde at dette gjør vi for klimaet. For kloden er neppe bedre stilt, da det er liten eller ingen forskjell for klima om ny, grønn industri etableres i USA eller i Norge.
I stedet for å subsidiere grønn industri, la oss heller prioritere kraften til de områdene der vi gjør en forskjell for klima på kloden. Det er for eksempel ingen andre enn oss som vil kunne rense lokale utslipp av klimagasser. Vi må selv gjøre vår transportsektor innenlands utslippsfri. Tilsvarende er det bare vi som kan rense norsk industri og landbruk, dersom vi skal beholde den aktiviteten innenlands.
For å sikre at klima prioriteres er det behov for sterk politisk styring. Miljødirektoratet har i en ny rapport vist til en rekke mulige tiltak for å rense norsk økonomi, i tråd med det politikerne har satt som mål. Ett eksempel er utformingen av kompensasjonen for CO2 -avgift som gjelder for industrien. Ideen er å hindre utflytting. Men det er enda viktigere å rense utslippene. Hvorfor da ikke gjøre som i Finland, som har betinget 50 % av kompensasjonen på at de faktisk iverksetter rensetiltak? Det vil, som Miljødirektoratet skriver, sikre at midler brukes til grønn omstilling.
En kan få inntrykk av at vi kommer til nullutslippssamfunnet ved å bygge massivt med grønn industri. Men grønn omstilling er ikke ensbetydende med ensidig satsning på grønn industri. Det vil være enda bedre for klima om vi bygger en næringsstruktur med større mangfold og minst mulig bruk av elektrisk kraft. Hvorfor ikke la våre ingeniører, som vi har mangel på, ikke bli bundet opp i grønn industri men heller bli ansatt i for eksempel fintech og hi-tech industrier med lite kraftforbruk og lite utslipp? Da sparer vi elektrisk kraft, som vi har behov for når vi skal rense vår økonomi og oppnå nullutslippssamfunnet. Og vi unngår å satse ensidig på et fåtall bedrifter vi tror er vinnere, og som kan ende opp som tapere.
Regjeringen vedtok i fjor sommer et grønt industriløft og skal bidra med inntil 60 milliarder i risikoavlastning innen 2025. Flere av de bedriftene som er under etablering i Norge, som batterifabrikkene Corvus og Freyr, satser samtidig på å bygge opp i USA der de nå får store subsidier. De legger ikke skjul på at bygging i Norge er satt på vent for å presse frem subsidier fra norske myndigheter.
Næringsministeren la i fjor sommer frem regjeringens batteristrategi under et besøk hos Freyr, og sier nå at han skal revurdere sine virkemidler overfor grønn industri før sommeren. Hvis vi med nye subsidier lykkes med å beholde denne rotløse industrien, er det neppe mulig i fremtiden å inndra til felleskassen evt ekstraordinære inntekter som oppstår. Trusselen om utflagging vil effektivt hindre det.
Tenk om næringsministeren heller hadde sagt: Dere er velkommen i Norge, men det er uaktuelt å gi dere særfordeler. Vi lar oss ikke presse av særinteresser, for vi heier på alt norsk næringsliv. Nå skal dere på lik linje med alle andre næringer konkurrere om arbeidskraft og elektrisk kraft. Da vil vi få en robust næringsstruktur, med litt mindre grønn industri og mer annen næringsvirksomhet. Og bonusen er at vi får mindre behov for storstilt utbygging av dyr havvind.
Innlegget var først publisert i DN 27. juni 2023.