Noe skurrer i Debatten
NRKs skattedebatt er basert på meningsløse forutsetninger: All avkastning i «Tangens oljefond» går til «husholdingbudsjettet» og må derfor være skattefri. Er virkelig skatten problemet, ikke uttaket?
Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg
Reell skatteprosent er 20 prosent av selskapets overskudd i år for en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap. Det er lavere enn under Stoltenberg-regjeringen.
Alarmen har gått i pressen: De rikeste flytter til Sveits og arbeidsplassene er i fare. Mon det.
En SSB-studie av Rolf Aaberge mfl. fra 2021 viser at topp én-prosenten betaler en mindre andel i skatt av bruttoinntekten enn vanlige folk. Studien baserer seg på inntekt rapportert i skattemeldingen pluss personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i bedrifter.
Studien viser en stor økning i inntektsulikhet og er i hovedsak forklart ved en kombinasjon av skattesystemet, som studien viser er regressivt på toppen, og den store andelen av eierinntekter i norske selskaper som tilfaller topp én-prosenten (de aller rikeste).
I et nyere forskningsarbeid har vi sett på om skattesystemet har bidratt til den store økningen i ulikhet. SSB-studien viser at topp én-prosenten i hovedsak har sin formue og inntekt knyttet til aksjer og spesielt aksjer i ikke-børsnoterte selskaper.
Med dette som utgangspunkt har vi analysert en representativ investor med stor formue som er investert i et heleid unotert selskap. Overskuddet i selskapet før skatt har vi antatt utgjør åtte prosent av markedsverdien.
OECD har målt den effektive skatten for norske selskaper til 14 prosent, og i tråd med dette antar vi at effektiv selskapsskatt som andel av nominell sats – som i dag er 22 prosent – utgjør 63,6 prosent (14/22=63,6).
Nå ser det ut til at reven har kommet seg inn i hønsegården
Fastprisordningen har nå fått et smutthull som gjør det mest lønnsomt for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler til de kundene som trenger det minst, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i DN.
At den effektive skattesatsen er lavere enn den nominelle kan for eksempel skyldes at deler av bedriftsskatten veltes over på arbeiderne i form av lavere lønninger eller at skattesystemet gir muligheter for fradrag som er mer sjenerøse enn virkelige kostnader.
De rikeste eier en stor andel av ikke-børsnoterte selskaper. En rekke studier har etablert at formuesverdien av et unotert selskap undervurderer markedsverdien med mellom 65 prosent og 68 prosent. I tråd med dette antar vi at selskapets formuesverdi før eventuell aksjerabatt er 35 prosent av reell markedsverdi.
Vi antar videre at utbetalt utbytte i sin helhet er skattepliktig fordi investoren har uttømt muligheten for å ta kapital skattefritt ut fra selskapet. Til sist legger vi til grunn at investoren kun tar ut utbytte fra selskapet for å betale eierskatten som påløper på privat hånd, det vil si utbytteskatt og formuesskatt.
Resten av overskuddet beholdes i selskapet.
Noen investorer vil selvsagt ta ut mer i utbytte, men hadde vi tatt hensyn til skjerming og at man tok ut utbytte ut over det som er nødvendig for å betale formuesskatt, ville det ikke ha endret våre konklusjoner.
Figuren viser betalte eierskatter som andel av eierinntekt fra 2010 til 2023. Eierinntekt er selskapsoverskuddet før selskapsskatt.
Samlet skatt på selskaper og eiere er for høy i Norge
Samlet skatt på eier og selskap i Norge ligger 13,5 prosentpoeng høyere enn i landene vi bør sammenligne oss med. Norge er på feil vei.
Betalt selskapsskatt, som andel av eierinntekt, er illustrert med den blå delen av hver søyle, hvor utviklingen speiler reduksjonen i selskapsskatten fra 28 til 22 prosent i perioden. Den røde delen av hver søyle viser utbytteskatten som påløper for å betale formuesskatten. Den blå og røde delen av hver søyle utgjør til sammen betalt skatt på eierinntekt.
Figuren viser at skattenivået lå konstant i de fire siste årene under Stoltenberg (2010-2013). I de åtte årene under Solberg ble skattenivået gradvis redusert, mens nivået har økt de to siste årene under Støre. Det er verdt å merke seg at betalt skatt på eierinntekt i 2023 er lavere enn under Stoltenberg og de fire første årene under Solberg (2014-2017).
Når vi tar hensyn til formuesskatten, som ikke er ikke en skatt på eierinntekt, er virkningen av den vist i figuren som den grå delen av hver søyle. Formuesskatten øker det samlede skattenivået, men den relative utviklingen over tid er om lag den samme. Vi ser fra figuren at nivået på betalt eierskatt (inkl. formuesskatt) i år er lavere enn under Stoltenberg og de tre første årene under Solberg (2014-2016).
Vi bør ikke tukle med skjermingsreglene
Det er ikke et problem eller en konstruksjonsfeil at investeringer gjort med tilbakeholdte overskudd ikke nyter godt av skjerming i aksjebeskatningen. Det er villet.
Våre resultater viser en skatteprosent på 20 prosent i 2023 for de rikeste. Våre tall for 2021 stemmer godt med resultatene i SSB-studien, som viser at mens «vanlige folk» betaler over 40 prosent av bruttoinntekten i skatter, er skatteprosenten for de én prosent rikeste lavere og for den rikeste 0,1 prosenten ligger den mellom 8 og 17 prosent.
Det er i hovedsak de 0,1 prosent rikeste som flytter til Sveits.
Vår studie bekrefter SSB-studien. Selve utformingen av skattesystemet og spesielt den lave verdsettingen av unoterte aksjer er en viktig årsak til den økte ulikheten.
Vi har ikke studert hvordan skattepolitikken har endret seg over tid i land vi kan sammenligne oss med. Sveits er et relevant eksempel gitt utflyttingen.
Innlegget var først publisert i DN 5. juni 2023.
Hva betyr egentlig formuesskatten for arbeidsplassene?
Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten gjør norske investorer mindre villige til å eie bedrifter. Forskningen gir heller ikke støtte til påstanden om at kutt i formuesskatten gir flere norske arbeidsplasser, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i VG.