Det skal ikke mye «svogerforskning» til før man vet at folk er flinkere til å sortere avfallet sitt på kjøkkenet enn på badet. Drar folk på hytta, blir det enda verre – der går gjerne glass, mat, papp, plast og alt annet avfall rett i restavfallet.

Hva med deg? Sorterer du også på kjøkkenet? Men hva med badet, er du like flink der? Hva skjer når du drar på hytta? Og hva når du er på kino, konsert eller på fotballkamp? Tar du deg da bryet med å ta med deg avfallet ditt? Og mens du er på vei ut i køen sammen med hundrevis eller tusenvis av andre, er du da like opptatt av å sortere avfallet ditt i riktige spann?

Hvem i bedriften bør jobbe med bærekraft?

Bærekraftfeltet er i utvikling. Gamle sannheter må avlæres. Og bærekraft kan ikke lenger være en enkeltpersons ansvar. Samtidig er ryktene om bærekraftsjefens død sterkt overdrevet!

Vel, dette lurte vi på. Og vi mistenkte at svaret var nei. Samtidig hadde vi sittet og sett på fotball-VM i Qatar, hvor japanske supportere gikk sin seiersgang over hele verdens TV-skjermer. De hadde gjort det ingen supportere gjør: Ttter hver eneste Japan-kamp ryddet de tribunen de hadde stått på og tok med seg avfallet hjem. 

Sammen med NHH-kollega Siv Skard, som er styremedlem i Bergens stolthet – Sportsklubben Brann, spurte vi oss om vi kunne lage «japanske tilstander» selv på Vestlandet. Vi satte derfor opp et forskningsprosjekt med Brann og BIR Bedrift, som siden har fått støtte både fra Norges Fotballforbund og UEFAs forskningsfond. I dette prosjektet studerer vi mulige tiltak som kan få fotballsupportere på kamp til:

Kraften i forretningsmodeller

Det sies ofte at ekte bærekraftsforbedringer krever at bedriftene endrer forretningsmodellene sine. Men hva er egentlig en forretningsmodell, og hvorfor er de så viktige i et bærekraftsperspektiv?

Hvem skulle trodd at kull kan være en del av løsningen?

Kan det tenkes at kombinasjonen av to tidligere upopulære fenomener – pyrolyse og kull – kan være en av løsningene på industriens klimaproblem?

1. å ta med seg avfallet fra plassen sin på stadion til nærmeste avfallsspann
2. å putte riktige avfallsfraksjoner i riktig spann

Det er langt fra Vestlandet til Japan

I skrivende stund er vi syv kamper inn i sesongen, og som gode «eksperimentalister» brukte vi de første tre kampene til å etablere en såkalt «baseline»-måling. Hvordan ser situasjonen ut før vi begynner å iverksette tiltak? Målingene viser at det er langt fra Vestlandet til Japan – svært store mengder avfall ligger igjen på tribunene etter kamp – så potensialet selv for å få folk til å rydde opp etter seg, er stort. 

Men for å finne ut hvordan det står til med kildesorteringen rundt på stadion, måtte vi gå mer finkornet til verks. Så sammen med vår dyktige doktorgradsstipendiat Hege Landsvik og en bataljon av NHH-studenter som forskningsassistenter, går vi løs på avfallet og veier det detaljert, tribune for tribune, slik at vi har full kontroll over hva som sorteres hvor. Dette gjør selve eksperimentet mulig, hvor vi iverksetter ulike tiltak i form av «nudger» (eller på godt norsk «dulter») på den enkelte tribune. På denne måten kan vi sammenligne hvor godt tiltakene virker når det gjelder å få fotballsupporterne til å sortere avfallet sitt i trengselen på vei ut av kamp – enten Brann vinner eller taper, enten solen skinner eller det regner, enten det er fullt hus eller halvfulle tribuner.

Halvhjertet kildesortering

I tråd med eksperimentforskningens ånd kan vi selvsagt ikke si så mye mer om eksperimentet mens det pågår – det vil jo kunne forpurre resultatene. Så la oss nøye oss med noen observasjoner, så lover vi å komme tilbake med resultatene når sesongen er over. For det første later kildesorteringen på norske fotballstadioner til å være ganske halvhjertet – akkurat som på badet, på hytta og på gata. Vi sliter med å ta med oss avfallet fra der vi sitter, og vi putter det ikke nødvendigvis i riktig spann.

Den gode nyheten er at de tidligere resultatene våre viser at tilskuere er påvirkbare, at det kan være mulig å gjøre den jevne fotballsupporter mer tilbøyelig til å rydde opp etter seg og sågar til å sortere. Men en kanskje enda mer dyptstikkende observasjon: Problemet starter lenge før supporterne setter seg ned på tribunen med cola, popcorn og hotdog. For er ikke noe av utfordringen at det som selges i kioskene på fotballstadion, skaper urene avfallsfraksjoner som er krevende å sortere?

Trenger bærekraften litt mer populisme?

Bærekraftsfolk må bli bedre på å fortelle historier som skaper oppslutning. For til tross for rapporter om klimaforandringer, moderne slaveri og arts- og økosystemkollaps, ser vi ikke de nødvendige endringene. Kanskje må det en solid dose populisme til for å mobilisere til handling?

På Skagerak Arena i Skien har de forsøkt å løse problemet i denne enden. For der får du rett og slett ikke kjøpe ting i kiosken lenger som fører til blandet avfall. De prøver med andre ord å designe seg bort fra avfallsproblemet ved å redusere typene produkter gjestene på stadion får kjøpe i kioskene. På Tottenham Hotspur Stadium i London serveres øl i plastglass som vaskes og brukes på nytt. Og går du på Tivoli i København, vil du finne automater hvor folk kan levere tilbake brukte beger i bytte mot penger. 

Flere ulike løsninger

Globalt er dette et kjempeproblem. På en gjennomsnittlig kamp i NFL, den amerikanske versjonen av fotball, genereres fire tonn avfall. Ganger vi dette opp, uke for uke i hele idretts- og underholdningsbransjen, er det åpenbart at noe må endres.

Den som kaster, betaler

En av de viktige grunnene til at vi står overfor et bærekraftsproblem, er at det har vært - og er - for billig å kaste, forsøple og forurense. Men nå strammes det til, og i flere og flere sammenhenger settes det i sving betalingsløsninger som gjør det lønnsomt å behandle avfallet vårt som ressurser. Og det viser seg at når den som kaster betaler, er de villige til å endre atferd.

Et så komplekst problem som avfallsproblemet vil nettopp kreve et sett av ulike løsninger. Ja, vi trenger nok at det gjøres endringer i hva som selges. Og så trenger vi samtidig at tilskuerne tar det med tilbake og putter restene og avfallet der det hører hjemme. Utfordringen er at alt dette skal skje i trengselen av titusener av mennesker, på et sted langt borte fra kildesorteringsspannene hjemme på kjøkkenet. Det vil kreve endringer i forretningsmodeller, i folks atferd og kanskje nye teknologier og infrastrukturer.

Innlegget var først publisert i Teknisk Ukeblad 16. juni 2023. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post