Klart for nytt byks i matprisene

Øystein foros, Frode Steen, NHH, dagligvare
I fjor var det store økninger i innkjøpsprisene til dagligvarekjedene, og prishoppene i februar og juli var høyere enn i de foregående årene, skriver NHH-professorene Øystein Foros og Frode Steen i DN.
Kronikk

27. januar 2023 08:48

Klart for nytt byks i matprisene

Matprisene gjør et byks i februar og juli. Det er vanlig, men hoppene er ekstra store det siste året, skriver NHH-professorene Øystein Foros og Frode Steen.

Årsaken til prisøkningene to ganger i året er et særegent norsk fenomen, omtalt som prisvinduer 1. februar og 1. juli. På disse to datoene justeres innkjøpsprisene fra leverandørene til dagligvarekjedene. Det utløser at prisene i butikkhyllene økes rundt disse datoene.

matbutikk, fra Canva

Perfekt storm i matmarkedet

Matvareprisene har økt mindre i Norge enn i land rundt oss. Det gjelder både kort- og langsiktig, skriver professorene Frode Steen og Richard Friberg i DN.

I år har dette fått stor oppmerksomhet, men det har pågått i mange år. I figuren viser vi endringer per måned i forbrukerprisene på mat og alkoholfri drikke de to siste årene (Kilde: SSB).

Se figuren her

I fjor var det store økninger i innkjøpsprisene til dagligvarekjedene, og prishoppene i februar og juli var høyere enn i de foregående årene. Sammenlignet med 2021, så var prisene på mat 6,5 prosent høyere i fjor. Fra 2020 til 2021 så gikk snittprisen på mat ned med 1,5 prosent. Innkjøpsprisene steg derfor neppe mye i 2021. Likevel så vi betydelige hopp i forbrukerprisene i februar og juli, også i 2021.

Tallene fra SSB undervurderer (antagelig) hvor mye forbrukerprisene øker etter prisvinduene, siden de går ned igjen i løpet av noen uker (SSB måler gjennomsnittspris per måned).

Flymotor, pxhere.com

Hvor mistet man gangsynet?

Nå har flyteknikerne vært i streik en stund. Bakkepersonell tok til vett og avsto. Hva gjør pilotene? NHH-professor Frode Steen i Dagens Næringsliv.

Masterstudentene Halvar Helgø og Thea Kilstad var prisjegere fra slutten av januar til midten av mars i 2021, da de samlet inn priser hos Coop Extra, Kiwi og Rema på alle varene som hadde vært med på VGs matbørs de siste årene. Varekurven kostet rundt 5100 kroner i slutten av januar i 2021. Rett etter 1. februar kostet samme varekurv opp mot syv prosent mer, selv om innkjøpsprisene i 2021 neppe steg mye.

I løpet av to-tre uker var imidlertid prisene igjen på samme nivå som i slutten av januar.

I fjor økte imidlertid innkjøpsprisene betydelig ut fra det som har vært omtalt i mediene, og vi ser også at prisøkningene rundt 1. februar og 1. juli var høyere i fjor enn i 2021. Mønsteret er imidlertid det samme, dagligvarekjedene konkurrerer forbrukerprisene nedover igjen frem mot neste prishopp.

Særlig sterk er priskonkurransen blant dagligvarekjedene i desember. I desember i fjor gikk prisene ned 2,1 prosent fra november, noe som er i samme størrelsesorden som vi har sett det siste tiåret. De lavere desemberprisene vil imidlertid ikke vare, heller ikke denne gangen. Vi vil med stor sikkerhet få et hopp i prisene fra rundt 1. februar.

Pass på: I enkelte år begynner oppjusteringene av forbrukerprisene noen dager før prisvinduene.

Dagligvare, pxhere

Ikke bare juridisk uholdbart, men også en bortforklaring

Konkurransetilsynet bruker utestemme mot politikernes forslag til nye regler om prisforskjeller i dagligvarebransjen. Men igjen synes politikerne mer balansert og nysgjerrig enn konkurransemyndighetene.

Siden det spås at innkjøpsprisene får et betydelig hopp fra 1. februar, må vi, som etter prisoppgangen i juli i fjor, belage oss på at forbrukerprisene stabiliserer seg på et høyere nivå utover våren. Vi skal imidlertid ikke utelukke at den ekstraordinære oppmerksomheten som vies matprisene nå kan medføre at kjedene skuler mer på hverandre enn vanlig, slik at vi kan få en mindre brå prisøkning akkurat rundt 1. februar.

Like fullt: For de varene man likevel må handle i februar, er det typisk ekstra mye å spare på å være prisbevisst. Mens VGs matbørs og andre prissammenligninger stort sett viser at det skiller noen få kroner på en stor varekurv mellom lavprisaktørene, så vil utslagene antagelig være mye større i de første ukene i februar.

Næringsminister Jan Christian Vestre annonserte 12. januar at et av tiltakene for å få ned dagligvareprisene er å se på virkningen av dette særnorske fenomenet med faste prisvinduer. Det er en god idé. Så langt vi kjenner til har Konkurransetilsynet aldri viet noe søkelys på at dette er et særnorsk fenomen.

Med de høye matprisene vi har i Norge er det naturlig å stille spørsmål til alt som fremstår som typisk norsk, som høye tollmurer, mange små butikker, lite etablering på kjedenivå, høy konsentrasjon på leverandørnivå, lav andel egne merkevarer, prisdiskriminering fra leverandørene, og altså faste datoer for økninger i innkjøpspriser.

Frode Steen

Brann i verdens kornkammer

Energipriser i vill galopp, hvordan påvirker det verdens matvarepriser og matsikkerhet? Russlands angrep er en tragedie for millioner av mennesker i Ukraina. Krigen har rystet verden på mange måter - også økonomisk. Råvarepriser og energipriser har gått til himmels, og begrepet stagflasjon har brått dukket opp igjen.

Om forbrukerprisene ville vært lavere uten disse prisvinduene avhenger imidlertid antagelig av når du handler. En gjetning er at forbrukerprisene ville være lavere i februar og juli uten faste prisvinduer, men høyere i mai/juni og desember/januar.

For ordens skyld: Foros har gjort rådgivningsoppdrag for Oda og Rema 1000. Steen leder forskningsprogrammet Food ved NHH, som finansieres av Norgesgruppen. Steen har gjort rådgivningsoppdrag for Rema 1000.

Kronikken var først publisert i DN 25. januar 2023.