Ikke bare juridisk uholdbart, men også en bortforklaring

Konkurransetilsynet bruker utestemme mot politikernes forslag til nye regler om prisforskjeller i dagligvarebransjen. Men igjen synes politikerne mer balansert og nysgjerrig enn konkurransemyndighetene.

De undertegnede har hatt ulike synspunkter rundt diskriminering i innkjøpspriser, men én ting er vi enige om: Vi må være sikre på at Konkurransetilsynet gjør jobben og fyller rommet de har etter konkurranseloven. Dette gjelder blant annet bruk av konkurranseloven § 11 om misbruk av dominerende stilling, hvor det eksplisitt fremgår at prisdiskriminering kan være forbudt.

Politisk handlekraft – til hvilken pris?

Det er svært gode nyheter fra Stortinget i disse dager. De er i ferd med å vedta at vi skal få lavere matpriser. Fantastisk for oss forbrukere. Eller er det nå det? NHH-professor Lars Sørgard spør i DN.

I 2018 måtte tilsynet få marsjordre av politikerne for å undersøke omfanget av prisdiskriminering. Konkurransetilsynet strittet først imot. Marsjordren resulterte i at tilsynet i 2019 blant annet fant prisforskjeller til fordel for Norgesgruppen på mer enn 15 prosent (justert for motytelser) fra fire av de 16 leverandørene som ble analysert.

Vi ville ikke vært kjent med omfanget av prisdiskrimineringen dersom politikerne den gang hadde forutsatt at konkurranseloven fungerer og håndheves effektivt. Funnene førte til at Konkurransetilsynet startet etterforskning av Norgesgruppen, Mondelēz og Orkla. Skadehypotesen var fare for høyere forbrukerpriser, begrenset nyetablering og frykt for en ny Ica-historie.

I 2021 ble saken henlagt. Muligheten til å etterprøve tilsynets vurderinger er begrenset. Kun en kort pressemelding, og et par medieutsagn, gjenstår. Etablering er ikke nevnt, selv om det var en sentral skadehypotese i 2019. På et seminar om saken 10. mai i år, arrangert av næringsministeren, uttalte Konkurransetilsynet at de ikke kunne gi noen nærmere begrunnelse fordi det etter sigende dreide seg om forretningshemmeligheter.

Dette er ikke bare juridisk uholdbart. Det fremstår også som en bortforklaring. Klart nok kan Konkurransetilsynet gi en offisiell begrunnelse for hvorfor de legger vekk en sak uten å røpe forretningshemmeligheter – i fusjonssaker har de sågar en plikt til å gjøre det.

«It’s hope in a hanging snore» – men ikke i Superligaen

UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten strider med EUs konkurranseregler, skriver Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng i VG.

I det minste må tilsynet redegjøre for følgende:

Ulovlig prisdiskriminering oppstår på grunn av forskjeller mellom kontrakter. Da er det forskjellene som må undersøkes, og samtlige kontrakter og forhandlinger er relevante. Hvorfor fikk ikke Coop og Rema like gunstige betingelser som Norgesgruppen?
Kom Konkurransetilsynet til at det forelå motytelser som var saklig begrunnet og reelle? I så fall bør tilsynet opplyse om hvorvidt dette avviker fra funnet i 2019 (og 2020). Da ble store prisforskjeller påvist, også når det var justert for motytelser.
Hvilken rettslig terskel har tilsynet lagt til grunn? Har de lett etter en konkret konkurranseskade, og dermed lagt en for høy terskel for seg selv? Pressemeldingen av 16. juni 2021 indikerer det. Dersom det først foreligger diskriminering, er det nok at den er egnet til å begrense konkurransen.
Hvilken skadehypotese har de operert med? Er det bare virkninger på konkurransen mellom kjedene de har sett på, eller også mulige skadevirkninger på leverandørleddet? Begge hypoteser er gangbare under § 11.
Eller var det terskelen for markedsdominans som ikke var oppfylt?

Hvorfor er økologisk dyrt?

Det eneste som kan endre dette er om prisforskjellen blir så stor at økobevisste kunder slutter å kjøpe økologisk, skriver NHH-professor Øystein Foros i Nettavisen.

Konkurransetilsynet kan ikke av bekvemmelighetshensyn henvise til forretningshemmeligheter, slik de gjorde foran næringsministeren 10. mai. Tilsynets kraftige uttalelser på noen felt, og taushet på andre, sender dessuten signaler til markedsaktørene.

Norsk og dansk konkurranselov er identisk. Mens den danske konkurransemyndigheten (uten å finne en overtredelse) helt tilbake i 2005 ga tydelige signaler om hvor grensen gikk (i den såkalte Arla-saken), har vårt konkurransetilsyn vært tause om hvorfor den eneste saken om prisdiskriminering de har reist, ble henlagt.

Danskene forklarte både hvorfor loven ikke var overtrådt og når den ville være det. Et generelt og teoretisk utkast til veileder er det vi har fått fra det norske tilsynet.

Da er det ikke overraskende at mange aktører heller roper på politikerne. Konkurransetilsynet er taust om mulige negative virkninger av å ikke legge begrensninger på prisdiskriminering, men de velger å gå i strupen på Stortinget. Nok en gang synes politikerne, for eksempel Lene Westgaard-Halle i Høyre (innlegg i DN 19. mai), mer balanserte og nysgjerrige enn våre konkurransemyndigheter.

For ordens skyld: Foros har/har hatt rådgivning/forskningsoppdrag for Rema og Konkurransetilsynet. Hjelmeng for Norgesgruppen, Rema, Orkla og DLF.

Kronikken var først publisert i DN 19. mai 2022.