NHH-forskere fikk undervisningspris på 250 000 kroner
NHH-foreleserne og statistikerne Geir Drage Berentsen og Håkon Otneim tok nye pedagogiske grep under pandemien. Nå har de fått «Inspirational Teaching Award» og 250 000 kroner på deling.
Bruker statistikk for å håndtere klimarisiko
NHH-forskerne Geir Drage Berentsen og Håkon Otneim vil bruke statistikk for å hjelpe næringslivet å tilpasse seg et klima i rask endring.
– Det kommer til å skje ting, enten vi vil det eller ei, og disse konsekvensene må vi bare forholde oss til, sier Håkon Otneim.
best mulig skal forholde oss
Berentsen og Otneim er for mange blitt kjente skikkelser ved NHH. De har blitt anerkjent og prisbelønt for sitt undervisningsarbeid, og også kjent også for engasjementet i forskningssenteret Climate Futures.
– Essensen med Climate Futures er at vi ønsker å håndtere risiko og få verdiskapning ved hjelp av klima- og værvarslinger 10 dager til 10 år frem i tid, forteller Berentsen.
Climate Futures er altså et senter for forskningsdrevet innovasjon der forskere jobber tett sammen med industripartnere for å løse problemer knyttet til svært aktuelle klimaendringer.
– Uansett hvor flinke vi er fremover, vil klimaendringene som kommer kunne oppleves som ganske dramatiske, så vi må være litt realistiske og finne ut av hvordan vi best mulig skal forholde oss til det som skjer, sier Otneim.
Vindturbiner og forsikring
Sammen med flere samarbeidspartnere i forskningssenteret, jobber de blant annet med analyse av enorme mengder historiske data på vind i norske havområder. Disse analysene kan videre brukes til å si noe om hvor det er best å plassere offshore vindturbiner.
– Ida Marie Solbrekke på NORCE, som vi jobber sammen med, har brukt ekte målinger på vind for å lage modeller som kan fortelle hvordan kraftproduksjonen ville vært historisk i norske havområder, hver eneste time på hver eneste kvadratkilometer, forteller Berentsen.
For å bestemme plasseringen av vinturbinder er det flere ting som må hensyntas.
– Det er jo ikke slik at vi bare vil ha mest mulig strøm, vi vil også ha strømmen jevnest mulig fordelt og med størst mulig leveringssikkerhet, sier Otneim.
forsikringsselskaper ta seg betalt
Et annet eksempel på en industri som trenger hjelp med klimatilpasning er forsikringsbransjen. Utstyrt med værprediksjoner fra NORCE og forsikringsdata fra Trygg, er målet til Otneim og Berentsen å komme et steg nærmere å finne ut hva klimarisiko betyr for m.a. forsikringsselskap.
– Når vi vet at klimaet endres, så blir spørsmålet hvor mye skal forsikringsselskaper ta seg betalt for boligforsikring i tiden som kommer, sier Otneim.
Climate Futures blir SFI-senter
NORCE får nytt senter for forskningsdrevet innovasjon: Climate Futures skal varsle klimarisiko fra 10 dager til 10 år fremover. NHH og SNF er partnere i den nye SFI-en.
I følge Otneim forventes det at klimaendringene vil føre med seg mer styrtregn i Norge. Det vil komme oftere og mer intenst, noe som typisk fører med seg boligskader.
– Dersom forsikringsselskapene bommer på prissettingen så kan de risikere å gå konkurs fordi det betaler ut for mye eller fordi de tar seg mye betalt og at kundene rømmer til andre selskap, sier Otneim.
Meningsfull jobb
Både Otneim og Berentsen er enige i at arbeidet med Climate Futures er en svært meningsfull jobb.
– Når vi tok doktorgrad i statistikk, så var det på teori, der en til slutt kunne slenge på et eksempel fra den virkelige verden. Når er fjøla snudd, slik at vi begynner med en veldig ekte problemstilling som vi bruker modeller og verktøy for å løse, sier Berentsen.
– Det er veldig fasinerende hvor mye motivasjon man kan finne i virkeligheten. Problemene vi jobber med i dag bryr seg ikke om hva vi syns er vanskelig og lett, så det er utfordrende på en helt annen måte, fortsetter Otneim.
Statistikerne sier at dersom problemene de forsker på i Climate Futures blir for vanskelig, så får studentene svi.
– Blant 300 studenter så vil det jo alltid være noen som kan løse våre problem. Vi kan jo bare gi det som eksamensoppgaver, spøker Berentsen.